Noen som opplever en familiær/sosial kontroll ved tilstander og diagnoser tilknyttet de nevnt i tittelen? Hvordan entrer man et voksenliv med selvstendighet når det kun skjer på foreldrenes premisser, og når komplekse, medfødte tilstander gjør det vanskelig å slippe fullstendig tak på dem [familie]?

Hva er problemet, helt konkret? Har du noen eksempler?

Jeg føler jeg trår på eggeskall rundt familien, og hvis jeg gjør noe de ikke liker får jeg alltid doagnosen slengt etter meg som om de må lære meg å leve. Diagnosene har ikke gjort det så lett, og dessuten gjort meg ganske knyttet og avhengig av familien, men jeg opplever at jeg hele tiden får beskjed om at jeg tar feil valg, selv om det gjelder småting som kun er individuelle forskjeller, som mat, klær og filmer på TV, eller om det gjelder interiør, levesett osv. De gir meg muligheten til å velge selv, men blir sinte om det avviker fra deres valg. Så vet de at diagnosene og livssituasjon kan lett brukes mot meg.

Du får begynne å dokumentere denne trakasseringen, og ta det opp med fastlegen hvordan de behandler deg.