Hei! Er det noen der ute som har erfaring med å ha vokst opp med en engstelig unnvikende tilknytning og gjennom erfaring med kjæresteforhold/nære vennskap utviklet et "tryggere tilknytningsmønster"? Jeg hadde satt utrolig stor pris å kunne snakke med noen om ens erfaringer på dette. Jeg er i en livssituasjon der noen å snakke med om temaet kan være svært avgjørende for min fremtid.

Jeg har gjennom psykologtimer forstått hvordan det har seg at jeg har utfordringer med tilknytning. Men så var det det å våge å gå ut av handlingsmønsteret mitt med å trekke meg unna og søke tettere kontakt med kjæreste/venner...

Jeg har et håp om at jeg kan utvikle tryggere tilknytning med kjæreste/venner gjennom positive erfaringer over tid.

Mvh gutt, 28 år.