Innlegg slettet. Det ligger svar til de som har engasjert seg i bunnen av tråden

Det må være noe du ikke forteller her, for egenandelene hos offentlige psykologer er da ikke så høye. Kan forøvrig anbefale at du ber folk skrive ned disse historiene om deg, og skrive under på det.

Kjenner meg utrolig igjen i det du skriver, har selv havnet i en utrolig uheldig situasjon med en psykopat/sadist/narsissist.
Historien min er ikke mindre innviklet enn din, prøv å tenke at vi må holde ut i dette fordi vi er bedre enn dem.

Føler generelt at jeg ikke klarer livet mitt lenger i det hele tatt, det er fullt stopp. Den sårende oppførselen hans og de feige ordene, de urettferdige hendelsene. Hvordan han ydmyker meg foran andre og hvor kald og beregnelig han er.. Jeg får vondt i meg av å vite at det er flere mennesker som han i verden, som har like bedriten personlighet og like jævlige trekk.. Jeg er helt ødelagt og vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre etter dette jeg heller, alle veiene er liksom gått for lengst... Hold ut du også

Sender deg en god virtuell klem

Jeg tror de fleste eksterne føler at det er flere sider av en sak, og dermed lite sannsynlig at de historiene han evt. serverer om deg blir tatt for god fisk. En manipulator mister ofte kredibiliteten når han/hun har opphold fra venner i korte-/lengre perioder. Men det er mindre viktig.

Det eneste som fungerer er jo «nei». «Nei, dette stemmer ikke». Klar og tydelig tale, være saklig og ikke bli opprørt.

Jeg har møtt noen, og de gir deg respekt hvis man sier ifra. Men ikke å holde hus med over tid, ei heller i jobbsammenheng.

Trenger du å leve i skyggen av hans suksess ? Det virker å være er personlighet som kan bøye tilbake igjen 2-3 år etter en justeringsperiode.

Det finnes krisesentre og livskrisehjelp. Det finnes også masse folk som mer enn gjerne stiller psykopater til veggs, bare fordi de kan. Men hvis du ikke vil ha hjelp fra sånne som oss, er det et helt fritt valg.

Hva du føler og hvordan du fortolker det som blir sagt til deg på krisesenteret er 100% ditt ansvar. Ingen her kan hjelpe deg med det. Takk for meg!

Takk for engasjementet Frikar. Du minner svært om forhv. Psykologen på Dr.Online by The way

Jeg prøver gang på gang å fortelle deg at dine antakelser om at du må betale alt selv er feil. Du svarer med følelsesargumenter. Da kan det umulig være så alvorlig som du fremstiller det innledningsvis.

Du kan jo høre med din lokale legevakt om de tilbyr psykologtimer der. I Bergen har de noe som heter livskrisehjelpen og er gratis. Det ga meg mye styrke når jeg begynte å tvile på meg selv. Kanskje en bekreftelse fra en profesjonell du ikke kjenner kan være nok til å ikke knekke deg.

Selv om våre situasjoner er forskjellige så er de temmelig like i konsekvensene ser jeg. Legg meg gjerne til og send en pm så kan vi ventilere litt. Jeg vet av mine egen erfaring at å prate/skrive med noen er livsviktig i en sånn situasjon.

PS! Det at du klarer å se at du må ut av forholdet er et sunnhetstegn.

Skjønner at det er litt list og strategi som trengs når det også var/er noe jobbrelaterte sider i saken.
Men at du har vært dum som har vært stille for ikke å lage «trøbbel» når han kjører scener fra deres parforhold foran åpen scene, handler vel også om din respekt for andre og naturlige skam. Så ikke ensidig «dumskap» fra fin side, men skånsomhet og omtenksomhet for andre også. Uansett; etter det du skriver, så er det trolig best å skli ut til venstre å styre unna videre.

Når du bruker "harde" ord som psykopat og narsissist, samt fremstiller situasjonen på den måten du gjør så responderer jeg på det du faktisk skriver. Kanskje du bør jobbe litt med din egen språkbruk?

Frikar. Takk for «hjelpen»

Nidelven, du har helt rett. Det har vært noen andre episoder også med direkte løgn foran andre og man blir jo både skamfull og synes det er ugreit å ta opp
Men jeg skulle nok ønske jeg hadde vært flinkere og heller sagt noe med et smil/en god tone heller enn å tie

Tusen takk for hjelp og engasjement alle sammen
Jeg skjønner det er vanskelig å sette seg inn i en sak med så lite info jeg har hatt lyst til å dele her så jeg slettet like så godt innlegget
Jeg er heldig og hadde en mange timer lang samtale med en oppegående og sympatisk x/venn i går hvor jeg fant nok trygghet til at jeg torde å fortelle og dette gjorde veldig godt
Jeg kunne også tenkt meg å ha litt meldingskontakt med et par av dere her inne
Håper dere som er i samme situasjon som meg får den hjelpen dere trenger
Vi kommer gjerne ut på andre siden med hodet opp og bena ned, det er bare litt tøft når det står på
Ønsker dere en god helg