Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

For mye på en gang. (Lang post)

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

For mye på en gang. (Lang post)

aug 30 2018 - 21:21
Er vel best å begynne med starten.
Note: jeg har sosial fobi og angst og har derfor store problemer med relasjoner til andre. Sliter med å få og holde på venner, da jeg skyver dem vekk i frykt for å bli avvist eller utstøtt.

Etter mange år med mobbing, depresjoner og angst følte jeg endelig at jeg hadde funnet min vei. Begynte og fullførte en bachelor i barnehagelærer og fikk meg jobb i Oslo. Mens jeg studerte møtte jeg han som etterhvert ble min samboer. Vi har nå vært sammen i 3,5 år, har kjøpt hus sammen.

Problemene startet egentlig rett etter vi flyttet sammen etter ett år som par, da jeg skulle begynne i jobb sommeren 2016.
Jeg havnet ganske raskt inn i en vond periode med mange angstanfall og en depresjon. Jeg ble sykemeldt og fikk beskjed (av sjefen) om å slutte i jobben jeg hadde.
På dette tidspunktet (våren 2017) fikk han seg jobb her vi bor nå og jeg fikk meg også etterhvert en jobb så vi pakket alt og flyttet.

Han begynte med å bli sur da jeg først ble sykemeldt i 2016 fordi han mente jeg måtte bare ta meg sammen og gå på jobb. Men da dette ikke gikk ble det mye krangling om økonomi. Han ble stresset da jeg gikk en tid uten inntekt mellom de to jobbene (jeg fikk til slutt penger av mine foreldre for å betale leie.)

Etter vi flyttet bestemte vi oss raskt for å kjøpe hus. Men jeg var allerede da inne på tanken om å gjøre det slutt fordi jeg ikke føler meg hørt eller at jeg betyr noe mer for han enn en han kan ha sex med.
Han er også veldig opptatt av sex og vil helst hele tiden. Jeg kan nesten ikke bøye meg etter noe på gulvet uten at han «jokker» på meg... han prøver konstant ta meg på tissen, rompa og puppene selv når jeg sier nei.
Og vi begynner begge å bli veldig leie av å si/høre «nei». Vi har heller ikke delt seng mer enn kanskje totalt noen måneder siden vi kjøpte huset. Han sover stort sett på tv-stua på sovesofaen foran tv-en.

Jeg går til behandling for min angst og depresjon etter at jeg har vært sykemeldt siden november 2017 pga angsten og depresjonen. Heldigvis er jeg frisk fra depresjonen og er begynt i intensiv behandling for angsten min. Så jeg har begynt å tenke på hva jeg vil med livet mitt siden det blir for mye stress i barnehage som pedagogisk leder.
Har kommet frem til at jeg vil ta mer utdannelse innenfor kunst og håndtverk da dette er noe jeg brenner veldig for. Og nevnte da dette for min samboer. Reaksjonen jeg får er at han sier «hvis du begynner å studere igjen så er det over.»

Etter det har vi ikke snakket sammen.
jeg blir mer og mer sint og lei meg for hver dag nå og har som sagt vurdert å gjøre det slutt i over ett år men jeg tørr ikke da jeg ikke har noen steder å dra eller noen gode venner. Familien min er i Nord-Norge mens jeg er helt i sør. Og har ikke egentlig noen jeg kan snakke med om dette.

For helt ærlig - vi er uenige om veldig mye. Han skjønner ikke hvordan angst funker selv om jeg har prøvd å forklare mange ganger. Politisk er vi helt uenige og han sier veldig mye jeg skammer meg over at han mener. (Blant annet at det er min plikt og hans rett å få ha sex i et forhold) ps - han har aldri tvunget seg på meg men «guilt tripper» meg til å ha sex.

Jeg er veldig redd for å ende alene men føler jeg fortjener noe bedre. Vil heller ikke miste pusekatten vi har sammen. Jeg vil leve livet mitt som jeg vil og ikke føle jeg må begrense meg eller holde meg tilbake fordi han sier nei til ting.

Beklager - ble mye ranting men håper noen vil svare eller gi meg råd.
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.....
Avatar

Re: For mye på en gang. (Lang post)

aug 30 2018 - 21:59
Har dette forholdet i det hele tatt noen fremtid? Man må gi og ta i et forhold, men usympatisek og kategoriske krav er destruktivt... Det virker som dere snakker forbi hverandre, og at det bare er et spørsmål om tid før dere slår opp. Kommer du til å være økonomisk og sosialt tryggest nå eller om et år, og vil det å vente være bedre enn å slå opp nå? Det er sjelden et perfekt tidspunkt å slå opp på, og det er nok mange som angrer på at de ventet, hvert fall om det ikke er tegn til progresjon.

Du kan kanskje tvinge frem en resolusjon ved å kreve parterapi. Det er kanskje en måte du kan få han til å forstå deg bedre, og gi forholdet en sjanse. Om alle uenigheter ender med krangler så går det bare nedover og nedover.

Du vil ikke ende opp alene selv om du ender opp med å gå fra han. Det er lett å komme i kontakt med andre på datingtjenester, og du kan forsøke å få nye bekjent på interesseforum eller her inne på sidetmedord. Gjennom hobbyer og aktiviteter så kan du også møte mennesker uten å være veldig søkende. Selvfølgelig er det bra å være litt modig, og du burde alltid forsøke å være imøtekommende, tvinge fram smil og hilse på folk.
Avatar

Re: re: For mye på en gang. (Lang post)

aug 30 2018 - 22:56
Vet egentlig ikke jeg. Begynner vel egentlig å innse at han ikke er mannen for meg da listen over ting som ikke stemmer begynner å bli ganske lang..
akkurat nå er jeg sykemeldt uten jobb men holder på å finne ut av ting med lege, psykolog og veileder på nav. Men aner jo ikke når jeg er tilbake i full jobb.

Har foreslått parterapi men han nekter å «sitte å bli dømt og «kjeftet på» av en random psykolog når han ikke tror på psykologi i utgangspunktet» så jeg får han ikke med meg på det..

Vi møttes gjennom sukker.no og jeg hadde vært på flere dater før jeg møtte han. Men pga min sosiale fobi er nye bekjentskaper veldig vanskelig å gå inn i.
Stoler generelt ikke på folk og er per i dag nesten ikke i stand til å holde på vennskap.
Jeg er redd for folk og som ny i en by aner jeg ikke hvor jeg kan møte likesinnede.

Så å si at ting er lett eller bare å gjøre blir feil men skjønner du mente det godt. Vet jo at ting går an men ja, vanskelig.
Avatar

Re: For mye på en gang. (Lang post)

aug 31 2018 - 06:37
Mente ikke at det vil være lett å få seg ny kjæreste eller nære venner, men å få nye dates og sjanser. Jeg er selv praktisk talt venneløs, så jeg ville aldri påstått at det er lett å få nære venner. Likevel ser jeg jo at andre blir det, så det er mulig. Å få nye venner i voksen alder er ikke lett, selv uten angst. Jeg tror likevel ikke at det er bedre å være sammen med en som han enn å være på singel i noen år.

Basert på informasjonen du tilføyer så virker det som at han ikke kommer til å endre seg og at dere ikke kommer til å få det bedre. Mitt inntrykk er at dette bare blir verre og verre, til en av dere slår opp. Jeg ville gjort det umiddelbart i dine sko.
Avatar

Re: for mye på en gang (Lang post)

sep 17 2018 - 16:00
Hei.
Leste igjennom innlegget ditt og kjente jeg ble trist på dine vegne.
En ting er hvertfall sikkert, at en kjæreste skal dra deg opp, motivere deg og være glad for at du faktisk tar ansvar for å jobbe med utfordrende ting i hverdagen din. Det virker som om han ikke forstår deg, virker som han ikke gidder engang å forsøke. Det hjelper nå hvertfall ikke når man føler man ligger nede.

Tro meg, flere jeg vet som ikke har gitt en fyr en sjanse til pga politisk ståsted, det har også med holdninger/meninger å gjøre. Her bør man være litt like.

Dere er ikke på likt plan når det kommer til sex heller, han vil oftere enn deg. Han begynner å pushe seg på selvom du sier nei, det er faktisk ikke greit.... Han bør ha lært seg å kjenne, men virker som om behovet hans er mye større enn ditt og det er skikkelig krasj. Jeg selv er en veldig seksuell person og kunne aldri klart å være sammen med en som jeg hadde sex med bare en gang i uken, men det er meg :) for meg er nærhet viktig, hvordan man definerer nærhet er individuelt. At dere ikke snakker samme kjærlighetsspråk er hvertfall helt sikkert.

Jeg mener ikke å være negativ nå, for jeg regner med at han har kjempe mange andre gode sider som har gjort at du har vært sammen med han en god stund. Nå virker det som om dere har sakte og sikkert innsett ovenfor hverandre at det kanskje ikke skulle bli dere to alikevel, da blir ofte lunten for at ting er irriterende/plagsomt og at man opptrer urimelig veldig lav.

Jeg vet det kan virke kjempe skummelt å gjøre noe nytt for deg selv. Jeg lover deg. Gjør det. Du kommer ikke til å angre :)
Så lenge du finner en gruppe mennesker med felles interesse som deg, så har du allerede mange samtaleemner å snakke om.
Bedre å være alene å være lykkelig enn å være i et destruktivt forhold <3 <3

Lykke til :)
Til forsiden