Hei, jeg er sammen med en mann som er 12 år eldre enn meg. Jeg er 46 og han 58. Har vært sammen i 20 år men har de siste månedene merket at følelsene har svingt litt. Leier en liten leilighet og har nesten sittet oppå hverandre i månedsvis. Han liker pc og jeg liker og være sosial. Har ofte ikke turt og si i fra om mine behov. Men ble så lei for et par måneder siden at jeg ville spy av alt inkludert samboer. Ble deprimert og mistet en del følelser for han. Sa i fra og begynte og gå ut, besøke venner. Fikk kommentarer som at har du tenkt og gå ut hver dag nå, bare fordi jeg var ute på aktiviteter to dager på rad med venner. Men føler at det må da være lov og gjøre ting en liker, uten og bekymre meg for hva samboer tenker eller at han blir sjalu.

Du skal ikke være redd for å si ifra, i forhold handler alt om kommunikasjon :) Det at du vil ut å gjøre ting er ikke noe galt, og i en liten leilighet kan en fort føle seg kvalt om alt blir likt hver dag. Dere har tross alt vært sammen i 20 år, og han burde ha bedre tilitt til deg.

Fortell han at han gjerne kan være med deg ut, eller kanskje dere to kan finne på noe sammen? Gå en tur, ta en hotell overnatting i nærheten? Uansett er det viktig at du gjør det du vil, er sunt å komme seg ut om han heller vil være inne. Forskjeller på behov må han tåle og det er uansett sunt å være litt borte fra hverandre og få egentid med andre.

Ja, føler at det må være lov og ha forskjellige behov. Han liker ikke og gå ut pga. Tåler ikke for mye støy. Han er nok litt bekymret for meg når jeg går ut. Spurte sist jeg var ute hvem jeg hadde pynta meg for når jeg kom hjem, fordi han så jeg skiftet klær. Ja det regna jo ute og jeg ble våt sa jeg til han. Åja det stemmer. Blir litt irritert på sånne ting, og føler at han burde ha bedre tillit til meg etter så lang tid ja.

Han høres ikke så oppmerksom ut, og det beviser jo at han ikke helt setter seg inn i ting som hva som skjer osv. Det gjør jo han sikkert mer usikker på deg så hva med å forsøke å være nøye med forklaringen før du går ut? Som; Hvem, Hva og hvor? Høres sikkert tåpelig ut men noen blir først tryggere og forståelig når de får det inn med teskje. kanskje han da lettere godtar at du vil ha ett liv ute :)

Han vet hvor jeg skal og når ting er ferdig som bingo eller quiz feks. Føles som han må ha det inn med teskje ja ;) Han må godta at jeg har et liv uten han og, og at det ikke skjer noe når jeg er ute. Hvis ikke blir det slitsomt i lengden.

Det du skriver treffer meg som mann. Ikke fordi det er helt sånn hjemme hos oss, men fordi jeg har tenkt mye på at dette vil jeg unngå. Jeg vil ikke at kona mi skal si og føle det samme som du gjør her.
Man må ha tillit - ellers må man bare si rett ut at man ikke har det. Det er jo slik jeg ser det, han som har noe å jobbe med - ikke deg.
Det jeg synes du bør gjøre, sett fra mitt perspektiv som mann, er igrunnen å leve ditt liv. Men kanskje prøve i tillegg å få ham til å føle at hjertet ditt ligger hos ham, gjerne finne på noe som dere kan gjøre sammen. Oppfordre ham til å finne sine egne ting å drive med, mulig han har det allerede for alt jeg vet......
Jeg har ei kone som driver med mye aktiviteter på egen hånd, og jeg synes det er topp, jeg ser at det gjør henne mer glad og tilfreds. Det som jeg da setter pris på, er at hun virkelig "ser" mer når hun er hjemme, når vi er sammen.

Dette ble kanskje bare noe vas fra min side. Jeg hadde en vag tanke om å skrive noe svar, og at det skulle bli bra, men var litt vanskelig å finne de rette ordene i dag :)