Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Føle seg rar og annerledes

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Føle seg rar og annerledes

sep 1 2011 - 10:44
Hei alle sammen :-)

Jeg er en gutt på 36 år,jeg har litt lyst til å skrive litt om dette med sosial angst.
Det finnes jo mange grader av sosial angst,alt fra bare litt svetting i håndflatene til høylytte panikkanfall.
Jeg ligger vel ett sted nærmere midten på den skalan tenker jeg.
Jeg føler meg ofte rar og att alle ser rart på meg når jeg er ute blandt folk,dette er mere fremtredende når jeg er alene ute en sammen med folk jeg kjenner.
Er jeg alene ute blant folk jeg ikke kjenner er jeg helt på bærtur føler jeg.Jeg svetter,blir klam og kan i enkelte sittuasjoner føle meg svimmel.
Jeg ser ofte ned i bakken,og når jeg ikke gjør det,må jeg ha noe i hende som jeg kan "fikkle" med for å holde fokuset på noe annet en følelsene.
Er jeg sammen med andre mennesker jeg kjenner,takler jeg litt mere før følelsene kommer...men når de kommer må jeg ofte trekke meg litt unna sittuasjonen ved fks og sette meg i bilen til de er ferdig med handlingen eller andre gjøremål.
Jeg bor på ett veldig lite sted hvor alle kjenner alle.Alle vet hvem jeg er og att jeg ble mobbet mye på skolen når jeg var yngre,de vet att jeg ikke jobber,men er uføretrygdet.
Alle disse tingene er med på og danne disse følelsene man får når man er ute blandt folk,man føler seg rar,annerledes og faktisk mindre verdt enn andre.
Samtidig vet man att alt er ting man tenker og att det sikkert ikke er slik alle menneskene tenker når man møter dem på gata eller i butikken.
Jeg har selv bakgrunn i helse og omsorgsyrket,og kan mye om psykisk helse,men altså alikevel kommer disse følelsene....rart ikke sant ?
Man prøver så godt man kan og ikke ha disse følelsene,jobbe mot dem og få dem vekk......
Men for min del er det også snakk om noe mere en sosial angst.
Jeg har diagnosen Engstelig unnvikende personlighets forstyrrelse..
Og når man har disse problemene som en del av sin egen personlighet er det ikke altid like lett.
Jeg vil gjerne høre eller skrive med andre som har denne diagnosen.
Avatar

Re: Føle seg rar og annerledes

sep 1 2011 - 14:29
Hei
Leit att du ikke fikk noen leilighet da,veldig vanskelig å kunne få seg noe i dag også tenker jeg.
Kanskje det å kjøpe en leilighet kunne være noe for deg i stedet,nå vet jo ikke jeg så mye om din økonomi,men siden du er i Nav er den sikkert ikke mye å skryte av :-( .
Men det finnes noe som heter startlån i kommunen som er ett samarbeid med husbanken og kommunene,det er ment for mennesker og unge som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet...du har sikkert undersøkt slikt selv,men jeg ville bare nevne det for deg.
Avatar

Re: Føle seg rar og annerledes

sep 1 2011 - 22:06
Hei jarings75! Jeg er en jente på 36 år og har hatt samme diagnose som deg i flere år. Men i 3 mnd har jeg ikke vært i det samme unnvikende mønsteret lengre. Du må gjerne legge meg til om du ønsker så kan vi ta en prat.
Klem
Avatar

Re: Føle seg rar og annerledes

sep 16 2011 - 14:18
Hei. Jeg er 26 år og har hatt diagnosen personlighetsforstyrrelse en stund, men fikk vite om/ble klar over dette nå nylig.
Har vært til forskjellige utredninger gjennom årene for å finne ut hva som er galt med meg, men ga litt opp å få 1 diagnose for ca ett år siden, da jeg fikk tilbud om å begynne i gruppeterapi.
Går ukentlig i gruppe på dps nå og synes det er stort sett bra. Har vært innenfor psykiatrien i ca 10 år og synes det er både godt og vondt endelig å ha fått en diagnose. Er veldig forvirret nå for jeg hadde virkelig klart å bygge meg opp og tenkte jeg skulle klare det meste med hjelp fra terapi, selvhjelp, fysisk aktivitet og positiv tenkning.
Enn så lenge, nå føler jeg meg syk som jeg ikke har vært på lenge og følelser og tanker er helt ute av kontroll. Det er ikke bare diagnosen sin skyld, men tenker mye på den nå. Alt lander der. Vurderer medisiner igjen, men er veldig usikker.

Jeg synes jeg er fryktelig annerledes enn alle andre, misforstått. Ingen forstår hva som er meg, ikke jeg heller. Er veldig opptatt av at andre skal like meg (godt)!!, og jobber hardt for det, samtidig som jeg har paranoide tanker av og til og tror at folk er ute etter å drite meg ut og forskjellig, selv mine aller nærmeste. Da må det tenkes og sensureres mange ganger før jeg prater og da blir det ofte helt feil. Dette er så slitsomt. Har så lyst til å bare slappe av, være meg selv og ikke tenke så mye. Det høres jo ikke vanskelig ut, men det er det. Jeg skjønner ikke i det hele tatt hvordan man gjør det. Jeg er så vant til å forme meg etter andre mennesker og er ikke sikker på hvem jeg er lenger. Føler at jeg ubevisst bestemmer meg for hva og hvordan jeg skal si, tenke og handle av hensyn til andre menneskers ønsker og behov. Noen ganger blir det så dobbeltmoralskt, at jeg nærmest har sluttet å komme med meninger. Samtidig som jeg fantaserer om at andre oppfatter meg som smart..?.. Jeg er virkelig så forvirret! Og sliten. Det skifter så brått, noen ganger er jeg virkelig i lykkerus av meg selv. Synes jeg er ett fantastisk menneske som er spesiellt, begavet og skal utrette noe stort for verden. (Stormannsgal), bare vent, jeg skal vise dem alle! Til plutselig og være det svakeste ledd på denne planet, som ikke får til noe og egentlig ikke burde leve.

Jeg kunne skrevet og skrevet, side etter side om vanskelighetene mine. Dette er en noe, men det er mye mer. Tenker at dette holder for nå, hvis noen har lyst til å prate mer med meg vil jeg gjerne det.

Beklager alle skrivefeil.
Avatar

Re: Føle seg rar og annerledes

sep 16 2011 - 21:59
det ble kanskje feil å skrive dette her? Uff og huff, forum er helt nytt for meg og jeg skjønner ikke. Har bare lyst til å dele vonde tanker og følelser (som mine nærmeste ikke helt forstår )med noen som faktisk er i det samme. Her trenger man ikke se noen i øynene mens man deler. Herlig! Men beklager hvis jeg er på bærtur med hvor jeg plasserer innleggene mine. Forum for dummies hadde kanskje vært boken
Til forsiden