Jeg har nok en forstyrrelse...vært til utredning et par ganger. Men jeg forandrer meg - mulig tar meg sammen og ender opp ressurssterk med en lei barndom. Så fikser jeg livet som bare det før en ny smell kommer med ensomhet-depresjon. Til å være verdensmester og følemeg spennende og fornøyd. Jeg skremmer nok folk bort.... Merker det ikke selv. Men jeg er jo ensom. Fungerer på jobb... Føler at det hele er et skuespill og tilært. Blir veldig sliten og tappet. Tror selv jeg er bipolar. Men legene ikke da jeg klarer å bryte ut av det og ta meg sammen. Fryktelig deprimert noen ganger svinger det i løpet av dag og andre ganger noen mnd. Kaster meg ut i ting. Prøver å tenke meg om men det føles riktig der og da. Går på noen smeller... Reiser meg. Men begynner å bli sliten nå. Av skuespillet. Av å ta seg sammen. Lete etter lykke. Være verdens mest lykkeligste osv. Forstår ikke poenget. Ensom og plaget. Populær men trekker meg unna -

Må nok si jeg kjente meg mye igjen hvordan jeg var tidligere her selv noen år tilbake da jeg har hatt bipolar 2. Har nå lest en hel del psykologi som har hjulpet å fjerne diagnoser, men må jo si det er rart at du ikke fyller kriteriene for du virker som en klassisk bipolar.
Har du opplevd å være manisk over 48 timer eller mer? Svarer du ja til sistnevnte så får du en diagnose over nett som bipolar 2 fra meg og hvis du har vansker med å ordlegge deg når du er hos psykolog så ta med det du skrev her for du beskriver det veldig godt her.

Selv hadde jeg god effekt av lamictal endel år selv for stemningsleie, men vært medisinfri nå i 2 år uten store problemer, så en trenger nødvendigvis ikke ha diverse diagnoser resten av livet hvis en virkelig jobber med det og klarer å se ting litt fra utsiden med en god del diagnoser men krever ganske mye selvinnsikt.

Tankekjør vil jeg nå alltid ha, er vel den tingen jeg sitter igjen med fra bipolar men selv om det kan bli mindre søvn er jeg nå glad for at jeg har en hjerne på høygir kontra normal da jeg liker måten en forstår ting og evnen til å løse problemer på.

Men få deg en time og prøv medisiner, tror du vil oppleve ting veldig forskjellig fra nåværende liv med rett behandling.

Så over tid så prøv å dropp masken og bare vær deg selv, si ting rett ut, sparer deg for mye i livet så er det en befrielse å kunne leve sånn. Ikke alltid på en måte sosialt akseptert men personlig så blir livet lettere å leve, men en ting om gangen. Få deg riktig diagnose der så ser du at ting blir bedre, men vil uansett påpeke at de fleste psykiske diagnoser kan man overvinne selv om legemiddel industrien ikke er enig, men den tid den sorg, få deg hjelp først og kom deg mer i rute. :)