Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Familien kutter meg, pga psyken min

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Familien kutter meg, pga psyken min

jan 12 2019 - 18:06
Nå vet eg ikke hva jeg skal gjøre lengre. Ting har toppet seg på så mange områder.

Jeg har bod i fosterhjem fram til jeg flyttet å har kun hatt dem som foreldre. For ikke så lengesiden (4år) så fikk dem vite hva som hadde skjedd hjemme. Vold å Seksuelle overgrep. De fikk vite det fordi jeg ramla helt ned å ikke klarte holde på det mer. Det ble anmeldt å jeg begynte å gå til psykolog.

Min første paykolog var flin å tok meg på største alvor. Han hjalp meg gjennom de vannskelige tidene å fikk meg til å slutte å skade meg selv (som jeg hadde gjort siden jeg var 14 da jeg hadde prøvd å ta livet mitt). Kneika her var at istede for selvskading så fikk jeg noen «psykoser» om du kan kalle det det. Under disse situasjonene som jeg ofte blei trigga inn i gjikk redselen å frustrasjonen over i skriving. Gjerne meldinger til Mor, Far, Søsken, men og venner. Dette kunne være stygge meldinger som jeg ikke var klar over jeg skrev. (Har lest alt i ettertid).

Jeg fikk høre av min psykolog at det var jo kansje ikke greit med disse meldingene, MEN at alternativet var verre. Så sålenge det va min reaksjon i stede for selvskading og selvmordsforsøk så var dette en positiv ting. Bedre det en å bli skadet å kansje dø.
Eg merket jeg ble stolt. Jeg hadde faktisk klart noe. Klart å komme meg bort fra noe som var vannskelig. Bort fra hverdagen med Angst å alt som verre var.

En av de verste meldingene eg skrev:
«Eg ska henge meg selv så kan dere leve perfekt i deres lille boble så ikke har plass til noen andre en perfekte mennesker uten feil. For eg har ikke plass der når eg ikke kan hjelpe dere lengre, å få hjelp er noe dere ikke klarer å gi»

Men den oppfattningen delte ikke mine foreldre eller søsken. Derimot fikk jeg kjeft for at jeg lot dette gå utover dem. De klarte ikke forholde seg til meldingene eg skreiv. Selv om de blei fortalt at meldingene ikke betydde noe at det bare var frustrasjon så var dette det verste så kunne skje. Jeg forstår godt at slike meldinger kan være varde å få det sier seg selv. Men så er det det å kunne se den store helheten i situasjonen.

Samme melding gikk og ut til venner og andre nært rundt meg. Dei kom å snakka med meg forstod situasjonen å som de sa: vil så mye heller få en melding som det når eg har det tøft en at eg skal skade meg selv eller i verstefall dø av at jeg skader meg selv.

Min samboer sier og det samme å har prøvd å snakke med foreldrene mine om dette uten at det er tegn til vilje for å forstå. Eg er den store syndebokken.

Det er min feil at jeg har blitt offer for vold å overgrep når jeg var liten.
Det er min feil at jeg ikke hver dag klarer hverdagen å ramler ned.

Det er minn feil å eg må bare godta å bli straffa for det som har skjedd.

Å som min mor sa: Eg må jo forstå at eg ikke kan holde på slik eg gjør.

Eg forstår mye men eg forstår ikke hvordan eg skal kunne gjøre om på noe jeg ikke husker når jeg gjør...

Men nå har det endt opp med jeg er tilbake der jag var. Selvskading er om ikke hverdagskost men ukentlig. Familien har og kutta meg ut. De sier de bryr seg men kutter meg ut. Tror de har misforstått hva det å bry seg betyr.

Eg klare ikke forstå hvorfor det skal være så vannskelig for dei å forstå når alle andre rundt gjør det? Jeg har alltid vert nær knytta til familien men nå plusselig skal eg bli kutta ut fordi eg har det vannskelig.

Eg lure virkelig på ka galt eg har gjort for at dette her sko bli et problem.
Eg blir straffa for eg har sagt ka som har skjedd. Eg blir straffa for eg ikke klare takla det bedre en eg gjør.
Eg tror ikke eg kan klare dette noe serlig mer... er det bare eg som er heilt korka å ikke forstår noen ting her?
Avatar

Re: Familien kutter meg, pga psyken min

jan 12 2019 - 21:50
Du er ikke korka.

Måten familien din reagerer på er heller ingen straff for at du delte hva du har vært gjennom tidligere, selv om det føles sånn.
De er bare ikke i stand til å se den store helheten, som du sier.

Det er smertefullt å føle seg misforstått og avvist av sine nærmeste. Bare vit med deg selv at det ikke er du som gjør noe feil, det er de. Psykologen din har helt rett i at de meldingene du skriver er mye bedre enn alternativet, og så absolutt en positiv måte å bearbeide vanskelige følelser på. Det er helt høl i hue at ikke familien din greier å fatte det, etter min mening.
Til forsiden