Jeg har familie styr som strekker seg langt bak, men som tok meg mange år for å innse saken. Mine foreldre gikk fra hverandre når jeg var liten og jeg hadde aldri godt kontakt med min far og de andre fra han sin side av familien. Hadde bare to stykk som brydde seg fra den siden, men begge har gått bort. Den siste gikk bort i Oktober 2017 og som var min farfar som var en hyggelig kar som var glad i barn. Min far bryr seg ikke om meg og hjalp meg ikke med problemer igjennom skolelivet mitt når moren min prøvde å gjøre alt alene selv med å be han om hjelp som han nektet. Jeg trodde han brydde seg når jeg var liten, men når jeg ble eldre så kunne jeg se mer og mer med hvordan han er som også min mor fortalte meg om han med. Jeg konfronterte han med saken rundt sommeren 2017 om hva jeg syns om han og han ga meg dårlig svar tilbake på det etter å ha lest en 4 siders lang mail fra meg. Jeg sendte en ny mail med hva jeg syntes om svaret hans. Han sendte deretter et nytt mail med at vi burde snakke sammen ansikt til ansikt når han ble i området (Han bor i en heilt annen by enn meg). Men han tok aldri kontakt når han ble i området.

Noe jeg innså med han var at han aldri tok kontakt for å høre hvordan det står til med meg. Spørre om jeg vil komme på besøk en tur og har aldri gratulert meg på bursdagen min. Jeg merker at han har del av personligheten sin fra min farmor som er i livet fremdeles. Men min oldefar som var den ene personen som brydde seg om meg var ikke som dem to. Han var en rike person om jeg har forklaringen riktig fra firmaer som han eide, men solgte senere i 90-tallet og husker ikke nøyaktig når. For å beskrive om min far så kan jeg omtrent si at han består av tre ting som er: Mamma gutt, bryr seg bare om seg selv og en tredje jeg ikke er sikker med.

Jeg blir behandlet som den sorte får fra han sin side (jeg er motsatt av det med at mange folk har bare gode ting å si om meg). Jeg føler at de er mer for den kristne delen med at man omtrent ikke er familie om man selv eller at foreldrene har giftet seg med hverandre (noe som mine foreldre ikke var). Jeg hadde gitt min far mulighet til å forklare seg, men han kastet den muligheten ut av vinduet. Noe annet som jeg føler at jeg ikke er ønsket av dem er at faren min giftet seg med ei kvinne og fikk to barn sammen med henne. Jeg har ei søster og en bror på faren min sin side. Søsteren min ble konfirmant for ca tre år siden. De planla med kirke delen ene helgen og helgen etter så ble feiringen i en annen kommune på grunn av at de fleste fra familien ikke kunne reise uten problemer. Jeg diskuterte med min fars kone om situasjonen min. Jeg ville delta på begge delene, men forslagene ble bare for festen som ikke var problem med, men den ville bare vare i tre timer. Noe som fikk meg til å skjønne at jeg ikke var ønsket med dem var at jeg ville bli tvunget til å reise hjemover rett etter feiringen. Jeg kunne utsette hjemreisen min med opptil to dager om jeg ville siden jeg ville være sammen med søsteren og broren min som jeg ikke hadde vært med siden 2016. Jeg fikk aldri spørsmål med hva problemet med forslagene var engang. Ikke engang faren min tok kontakt for å spørre hvorfor jeg ikke kunne komme til min egen søsters konfirmasjons feiring. Det var omtrent det siste som viste meg at jeg ikke er ønsket av dem. Det som blir dårlig er at broren min skal konfirmeres om noen år og jeg blir i samme situasjon igjen. Eneste kontakten jeg har er med søsteren og broren min for å ønske dem gratulere med dagen. Jeg prøvde også med å få dem til å besøke meg, men de andre ødelagte den muligheten med å komme med situasjoner som jeg kunne fått håndtert uten problem.

Jeg beklager om noe kan virke forvirrende, men jeg har aspergers syndrom og jeg har dysleksi (lese- og skrivevansker). Om noe virker forvirrende så kan jeg prøve å forklare det enklere. Men om noen har råd for hva jeg kan gjøre så godtar jeg det.