Hei. Jeg har kommet ut av et langt forhold for en god stund siden, dette ble avsluttet med utroskap og forholdet har bestått i en god del år av at jeg har blitt fortalt at jeg har gjort alt feil og ikke noe var bra nok, jeg har møtt en nydelig jente for en tid tilbake og vi har bestemt oss for at det er oss, hun er nok verdens mest tolmodige kjæreste, men etter jeg ble sammen med henne så har det kommet en sjalusi jeg ikke viste jeg hadde, jeg overtenker alt og jeg får et tankekjør i hodet. Jeg går til psykolog som nevnte denne siden for meg og at jeg kunne lage et innlegg for å få flere synspunkter. Så det som kommer til mitt problem er at hun har ikke norsk som morsmål, hun har en god venn som hun snakker sitt morsmål med og i bunn og grund er jo det ganske ok. Hun fortalte meg at hun trodde han flørtet litt med henne, men hun var ikke sikker. Og da begynte tankene mine å ta en venning jeg ikke selv likte, for hver gang dem snakker sammen får jeg en uro og et tanke kjør. Jeg vet også at jeg ikke kan kontrollere henne for det er feil, de snakker veldig mye sammen, jeg har fortalt henne om min fortid og vært ganske så åpen om hva som har hendt meg, jeg har vært ganske åpen og sagt at jeg uroer meg når dem snakker sammen, de snakker en del hun sier at hun snakker med han fordi han er snill, jeg vil så gjerne bli kvitt disse tankene for de opptar en stor del og jeg ønsker heller ikke å ødelegge forholdet med henne pga mine problemer, for det er akkurat det det er, mine problemer og ikke hennes, det er ikke hennes skyld at jeg har den baggasjen jeg har, eller som mange andre ville ha sagt røde flag. Hun sier at hun ønsker å jobbe sammen med meg for at jeg skal bli bedre. Og det er vel det man skal satse på også for å ha et godt forhold, det å jobbe sammen mot et mål. Jeg føler virkelig at denne personen er noen jeg kan leve livet mitt med. Jeg har vært såpass sikker og vi har vært i lag såpass lenge at jeg har introdusert henne for mine barn, og resten av min familie. Dette var vel og merke før jeg fikk vite det som satte i gang surret i hodet, men jeg angrer heller ikke. Og jeg har ikke noe planer om å gjøre det slutt, men som sagt jeg vet at hvis jeg ikke blir kvitt disse idiotiske tankene så kan det hende hun gjør det fordi jeg blir for mye.

Det jeg egentlig spør om er vel i bunn og grund om noen har noen tips eller forslag til hvordan jeg kan slutte å ha de tankene? Jeg prøver så godt jeg kan og ikke tenke men desverre så er tankene alt for sterke.
Så jeg håper jeg kan få noen tips før det blir for mye.

Så psykologen din har bedt deg om å innhente synspunkter fra tilfeldige lekfolk? Da kan du melde tilbake at det fremstår som en ansvarsfraskrivelse fra hans/hennes side. Det er jo psykologen som skal lære deg hvordan å ta kontroll over din egen bagasje, ikke vi her på forumet...

Jeg tenker fra my point of view at ditt tidligere forhold som du sier. Har lagt igjen noen spor. Å ha vært i et forhold med utroskap, kan gi sjalusi problemer og tillitsproblemer. Det er ikke uvanlig. Så at du ikke har lagt merke til det før du treffer the one, er ikke så rart. Da føler man så sterk kjærlighet og da kan de tankene som du sliter med nå dukke opp. Som overnevnte her, så skal psyokologen hjelpe deg med den veien videre. For det er så svært individuellt. Jeg har selv blitt utsatt for utroskap, noe som jeg fikk vite etter det ble slutt.. Det satte virkelig spor i meg som jeg fortsatt jobber med. Det er noe man må jobbe med seg selv og samtidig ha åpen dialog med partner hjelper. Som du skrev at dere jobber sammen mot et felles mål sammen. Lykke til<3