Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Et veiskille: Si ja til åpent forhold?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Et veiskille: Si ja til åpent forhold?

jan 23 2019 - 08:42
Jeg har vært i et forhold som har vart i to og et halvt år, men som tok slutt i begynnelsen av sommeren. I slutten av denne høsten begynte vi å møtes igjen og finne ut av ting. I mens vi fant ut av ting, ble vi enige om at vi skulle få lov å være seksuelt aktive med andre, da han mente han ikke var klar for å gå tilbake til et fast forhold. Siden i høst har vi dermed levd i et åpent forhold. Han har lite seksuell erfaring, og har lenge drømt om å få utforske det seksuelle livet sitt, slik han mener at han burde ha gjort i ungdomstiden sin.

Jeg, på den andre siden, har relativt mye seksuell erfaring, og kjenner meg lei av rotløse og meningsløse one night stands. På dette tidspunktet ønsker jeg å gå tilbake til et fast forhold, som er stabilt og trygt - uten en tredjepart eller fjerdepart. Dessuten blir jeg mer såret enn jeg opprinnelig trodde av at han får meldinger fra andre damer og er opptatt på fredagskvelder. Det er den smerten, sjalusien og usikkerheten som jeg synes er verst. Jeg ønsker å avvikle det åpne forholdet og gå tilbake til normalen, monogami.

Han er ikke enda klar til å gi slipp på den seksuelle friheten, og har sagt at han allerede har tatt sitt valg, nå er det opp til meg om jeg vil ha oss slik vi er nå eller om jeg vil gå. Han vil dermed ikke ombestemme seg og velge meg, dersom jeg ønsker avvikling. Jeg var relativt seksuelt aktiv under bruddet i sommer, og også i begynnelsen av det åpne forholdet. Mot slutten av høsten hadde han ikke vært med noen andre enn meg, og sa derfor at det såret han utrolig mye. Etter at jeg så hvor mye det såret han at jeg var med andre, har jeg ikke gjort det siden. Han begynte å være med andre nå i januar, og har virkelig fått sansen for det. Plutselig glemte han hvor mye det såret han når jeg var med andre.

Han sier at all den smerten han opplevde når jeg var med andre i høst, vil være bortkastet, hvis ikke han får lov å være med andre nå. Jeg føler på mange måter at jeg skylder han dette. Jeg sa at vi måtte sette opp noen regler, for å forhindre forelskelse. Han gikk omsider med på det. Vi snakket også om en tidsramme, og han foreslo å ha et åpent forhold frem til sommeren og at han kunne ligge med opptil 10-20 jenter. For meg føles dette helt kvelende, da jeg ikke en gang har vært med 10-20 personer på ett helt år – og han skal gjøre det på et halvt år. Vi ble enige om å gjøre dette frem til 1.april, og at vi begge skal prøve å holde antall personer vi ligger med til rundt 3-4.

Selv etter disse reglene føler jeg en usikkerhet over oss. Vi har ikke lenger de gode, varme samtalene, vi har lite nærkontakt, ingen sex og det er kaldt mellom oss. Vi er veldig uenige, mer uenig enn vi noen gang har vært. Det føles vanskelig å tenke på at han velger dette løpet – uavhengig om jeg er med eller ikke. Når jeg tenker på akkurat det føler jeg meg ubetydelig. Jeg klarer ikke å se for meg en fremtid og dette begynner å gå løpsk på min psykiske helse. På den andre siden så forstår jeg kognitivt sett at han vil være med andre. Det kan gi man glede, selvtillit, gode minner og seksuell erfaring. Jeg har jo vært med andre selv, og jeg vet at det ikke kan ha vært særlig enkelt for han, men han er her fremdeles, ved min side.

Vi er hverandres bestevenner, og jeg elsker han høyt. Vi har begge sagt mye tull og ikke behandlet hverandre som vi skulle. Kanskje vi kan få det bedre etter at jeg gir han dette? Kanskje han føler seg mer til ro og får den seksuelle selvtilliten han alltid har ønsket? Det er også litt dobbeltmoralsk av meg å si nei til han, når jeg allerede har vært med andre, han begynte bare senere enn meg. Men – når det er sagt – er dette riktig for meg, skal jeg såre meg selv for å gjøre han godt?

Hva skal jeg gjøre? Et svar fra noen ville betydd alt for meg akkurat nå.
Avatar

Re: Et veiskille: Si ja til åpent forhold?

jan 23 2019 - 14:56
Hei Kvinne96. Har noen ting som jeg bør påpeke for deg her.

For det første:
Hvis du er som de fleste jenter, så er det ikke det faktum at han har flere elskere som egentlig er problemet; det er det faktum at han ikke verdsetter DEG godt nok som er problemet. Jenter er vanligvis komfortable med å dele sin mann med andre jenter, så lenge han får dem til å føle seg spesielle i hans øyne (som er fordi de aller helst ønsker å kapre han i et eksklusivt forhold - slik du forsøker på her).

Årsaken til dette er sannsynligvis at den kvinnelige biologien er klar over og designet til å imøtekomme det faktum at menn (i motsetning til jenter) er biologisk ment til å ha enormt mange sex-partnere, samtidig som den kvinnelige biologien også er innstilt på å forsøke og kapre mannen/bli hans MEST verdsatte jente, enten i form av monogami eller et åpent forhold hvor HUN er den mest prioriterte partneren hans ut av alle jentene hans.



For det andre:
Når en mann har flere elskere, så vil jentene allikevel KUNNE være litt sjalu på hverandre, og vil KUNNE føle seg litt såret innimellom over at mannen har sex med andre jenter enn dem (siden det betyr konkurranse for dem) - men de vil samtidig også like det faktum at han er en såpass ettertraktet mann at andre jenter ønsker (og også har) sex med han. Og hvis mannen som sagt verdsetter dem nok, så vil de trives ganske greit med å dele på han, til tross for denne lille sjalusien/emosjonelle sårheten deres. Sjalusien/den emosjonelle sårheten deres kan til og med føles godt for dem, fordi de ikke ønsker å ha en mann som KUN gir dem glede; de ønsker å ha en mann som gir dem FLERE typer følelser - slik at de dermed kan FØLE mye. Jenter ØNSKER kort sagt både å bli såret litt og å bli verdsatt av en mann; de liker den emosjonelle berg-og-dal-banen.

Med andre ord: Hvis mannen din hadde begynt å verdsette deg mer, så kan det hende at du allikevel ville følt deg sjalu på de andre jentene, samt ville følt deg litt såret av han - men en del av deg ville innerst inne faktisk satt pris på det, siden det gir deg et stort følelsesregister å kjenne på. Men hvor vondt det ville føltes for deg avhenger selvfølgelig av hvorvidt du føler at han faktisk setter pris på deg eller ikke.



For det tredje:
Å lage regler for å "forhindre" forelskelse er en illusjon, og det bare overkompliserer ting. Man trenger kun å treffe på én rett person for at man skal bli forelsket - særlig når man i tillegg har sex med denne personen, siden sex vil innebære emosjonell intimitet/connection med en slik person.

Du kan ikke kontrollere følelsene hans ved å lage "regler" for det åpne forholdet deres. Enten har dere et åpent forhold, eller så har dere det ikke. Et åpent forhold innebærer av natur risikoen for at ens partner møter på andre mennesker som han/hun forelsker seg i. Det er en del av "gamet" med åpne forhold; "it comes with the territory".

Dessuten er forelskelse naturlig å kunne føle for flere personer. Det som er viktig er ikke om partneren din blir forelsket i andre personer enn deg; det som er viktig er at partneren din allikevel FORBLIR MEST forelsket i deg.



For det fjerde:
Det er en grunn til at det er kaldt mellom dere og at dere ikke har nærhet lenger. Årsaken til at mannen din bidrar til dette fenomenet mellom dere, er enten fordi han bærer på nag/passiv aggresjon mot deg (grunnet krangler dere har hatt eller det faktum at du hadde sex med flere enn han, som han ikke har kommet over); eller fordi han har mistet de seksuelle og romantiske følelsene for deg etter at han begynte å ha sex med flere jenter.

Kort sagt: Når en mann virkelig har følelser for ei jente, så viser han det (med mindre han bevisst overser henne fordi han innerst inne er sur på henne for et eller annet, slik jeg nevnte ovenfor).
Avatar

Re: Et veiskille: Si ja til åpent forhold?

jan 24 2019 - 21:18
Det høres ut som dere egentlig ikke har det godt ved å være i et åpent forhold, hvor dere kan observere når den andre har en annen. Det høres helt naturlig ut for meg. Samtidig høres det ut som at det er behov for denne utvidede seksuelle erfaringen som pågår. Kan det i stedet være en løsning at dere avtaler f eks et halvår eller et års pause, hvor dere er helt fra hverandre og deretter møtes og ser om det da er liv laga for et forhold dere vil oppleve som godt.
Til forsiden