I papirene mine står det diagnoser. Ja, diagnoser i flertall. Jeg føler meg frisk, og undrer meg over hva som egentlig foregår. Føler jeg er en skuespiller til mitt eget liv, hvor jeg sitter på sidelinjen og ikke har mye å si på verken det ene eller det andre.

Grunnet psykisk sykdom, har jeg mistet relasjonen til nær familie og øvrig nettverk. Kjærlighetslivet er det heller ikke mye å si på. Jeg er ensom, og går de fleste dager alene uten å snakke med andre. Det gjør vondt..

Hvordan utbedre dette? Jeg er lei av å kjempe..

Diagnosene er der for at du skal få riktig hjelp til utfordringene dine. Får du ikke det?

Kanskje relasjonen til nær familie kan forsiktig taes opp igjen?Ting kan forandres hvis man jobber for det..Ikke helt umulig selvom det er hard arbeid hvis det er en smule håp og mulig.:):) Relasjoner er vanskelige..det er jobb med det,måsvelges noe kameler,ha lett sinn,sette grenser,ta sine kamper med omhu ..Du er verdifull .:):) Og bra nok..:)