Jeg føler meg ensom for tiden. Har ingen å prate med, og har egentlig ikke hatt det på noen år enda. Jeg har et par familiære relasjoner som jeg kan ha på besøk og drikke kaffe med, ellers er det lite. Jeg har forsåvidt flere bekjente som jeg kan si hei til på butikken, men det er alt. Har forsøkt å ta opp kontakt med gamle venner, men de forsvant igjen. Nye aktiviteter har jo blitt begrenset av corona, da. Men jeg sliter litt med sånt, fordi hvis jeg kommer i prat med noen, er det ofte en mann som vil i buksa mi hvis noen i det hele tatt gidder å prate. Ellers er det umulig for meg å komme innpå noen. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg har forsøkt å åpne meg mer grunnet tips jeg har fått, og får på en måte tømt meg litt, det hjelper litt for å klare å bære ensomheten jeg har båret på så lenge. Selv om dette sikkert gir litt dårligere inntrykk på folk siden det er litt rart. Jeg sliter med facebook også, selv om jeg hadde det som en arena en stund for å avhjelpe manglende økonomi og vansker med å komme seg rundt eller i det hele tatt treffe folk. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller hvordan ting skal være. Nå har jeg gått rundt sånn så lenge at jeg vet ikke helt om jeg tenker helt feil om relasjoner også? Men har gjort mye new age saker og ting, slik som positive affirmasjoner etc, og jeg lurer på om jeg har blitt mer egoistisk og kravstor av det. Jeg vet imidlertid ikke. Men jeg vet at folk pleier å ha noen rundt seg, noen å prate med, venner som kommer på besøk, eller en kjæreste som de tilbringer tid med. Jeg vet ikke om jeg er så flink til å tilpasse og gjøre de riktige tingene, akkurat nå føler jeg bare på at jeg er sosialt sett helt bånn i bøtta og at jeg syns livet virker litt meningsløst av den grunn, selv om jeg har en bedre situasjon nå enn før pga helse og sånn. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal klare å bære dette, eller om jeg bare skal gi opp og la det stå til, gjøre alt alene og bare prate om været med folk til jeg triller om helt av meg selv. Vet ikke om det går an å si noe til dette innlegget, men jeg trengte å si noe til noen.

Jeg har ingen bestevenner eller noen nære venner som jeg kan snakke med alt om. Evig takknemlig for min søster som er den eneste jeg kan fortelle alt til. Utenom så er det ganske tomt. Jeg strever også å komme i kontakt med folk.. Som mer introvert og med en depresjon hengende over er det sosiale svært vanskelig for meg.. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal føre samtale. Så blir ofte at jeg kommenterer været osv, noe som jeg hater. Har desverre ikke så mye råd til deg da jeg er litt i samme båt. Bare å ta kontakt om du vil prate. :)

Det er mye begrepsforvirring og ulike meninger rundt temaet du tar opp her. Når det gjelder å "tilpasse seg og gjøre de rette tingene" så fins det ingen fasit på dét. Det finnes ting som fungerer bra og ting som ikke fungerer like bra, alt etter kontekst. Det vil avhenge av mange faktorer, hvor det sosiale aspektet bare er ett. Kanskje det vil lønne seg for deg å ikke fokusere på det sosiale i det hele tatt, men på de felles interessene man har. Og så skal man ikke bruke venner og bekjente til å få "tømt seg", det har vi profesjonelle til.