Hei.
Jeg har alltid vært den stygge, gråe musa som ingen husker eller bryr seg om - med mindre noen har problemer, og trenger en søppel bøtte. Og jeg stiller opp - gang på gang. Grunnen til at de bruker meg er pga min ærlighet visstnok.

Den ærligheten har gitt meg mye problemer i oppveksten. Såpass mye at jeg har lært meg selv å heller være reservert, noe som igjen har ført til ensomhet.

Jeg er gift med en mann jeg kun ser ryggen til. Jeg føler jeg kun kan brukes som psykolog og hushjelp. Jeg føler meg atter en gang som en grå mus med få rettigheter. Jeg skal ikke høres, og jeg skal ikke sees.

Mistenker sterkt at jeg kan ha Aspergers, noe som kan forklare fryktelig mye. Men ikke tør jeg å utrede meg selv for det, og ikke tør jeg å snakke høyt om det. Istedet går jeg rundt og føler meg bare i veien for folk.

Men hvor går veien nå? Må jeg være ensom resten av livet mitt? Selv ser jeg bare mørkt på det hele. Det virker ikke som om det er plass i denne verden til sånne mennesker som meg...

Du er for snill.Derfor blir du behandlet slik.Fortsetter du med å bare være snill så kommer folk til å behandle deg på denne måten her.Selvfølgelig er det plass i denne verdenen for deg også.Jeg blir trist du har det slik skulle så gjerne gitt deg bedre råd men vit at det er plass i denne verdenen her for deg kanskje lære at folk ikke skal tråkke på deg si i fra mer.Syns du bør dra til legen for å utredes for Asberger for da lærer du også hvordan du skal takle ting lære om deg selv forstå deg selv bedre men bare husk denne verdenen har plass for deg.

Jeg sendte en melding og venneforespørsel nå :)