Jeg lever i et parforhold som har vart i 47 år. 47 år er 564 måneder, 2444 uker eller 17155 dager om du vil. (Sånn ca). Vi har det vel bra sammenlignet med mange, spesielt i forhold til allede som har det værre.
I løpet av disse dagene har vi vel hatt våre opp og nedturer, vår lykke og vår ulykke, våre perioder uten intimitet og noen ganske få perioder med intimitet. Vi har vært nære intelektuelt og fjerne ideologisk. Ganske like men med en vesentlig forskjell.
Intimiteten og nærheten samt uttrykkelse av kjærlighet er enveis. Jeg er den som står for dette. I løpet av disse 17155 dager har jeg aldri hørt: Jeg elsker deg. eller Jeg vil ha deg. eller lignende. Som nå 68 åring synes det tungt å oppleve at sex er et tilbakelagt kapitel. Faktisk ble den boken lukket for nærmere 20 år siden.
Ja, jeg har hatt andre for lenge, lenge siden. Faktisk før henne. Men ordene elsker og vilhadeg er aldri uttrykt i mitt øre.
Det er vel meg det er noe galt med, men jeg tror jeg er ganske normal. Har forsøkt å ta opp problemet og forsiktig nevnt at jeg hadde lyst på en elskerinne på helt platonisk nivå. Resultat: Det ser jeg på som utroskap. Og så var det taust i måneder.
Jeg får vel fortsette som før, men en gang måtte jeg lette på trykket og få sagt til andre hva jeg føler og opplever.