Vet ikke om det er rett å skrive her, men må bare få satt ord på hvordan jeg har det. Bor langt unna det meste av min familie. Det vil si søsken og nieser/nevøer. Flyttet langt unna disse for mange år siden fordi jeg forelsket meg i en fyr. Livet gjorde noen krumspring med årene, og jeg endte opp som skilt alenemor. Av hensyn til barnet mitt ble jeg boende her slik at hun fikk ha faren også i sitt liv. Jeg har nå bodd veldig lenge her hvor jeg er og barnet mitt er voksen og har etablert seg med mann, jobb og to barn.

Problemet mitt er at jeg i mange år og spesielt de siste 10 årene har kjent sterkt på behov for å bo nærmere mine søsken. Det har periodevis gjort meg deprimert og motløs. Hver gang jeg kommer hjem etter å ha vært sammen med mine blir jeg deprimert. Samtidig klarer jeg ikke å se for meg å flytte fra barnebarna mine. Har forøvrig et godt forhold til både datter og svigersønn. Et av mine søsken ble alvorlig syk for noen år siden, og særlig da ble det veldig tøft for meg å bo så langt unna. Nettverket mitt er her, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Kjenner på motløshet og dårlige tanker om framtiden.
Jeg føler meg så splittet ifht hvor jeg vil være.

forsøk å veie for og i mot og "gå inn i deg selv" og kjenn godt etter om du ikke allerede vet svaret.

Tusen takk til dere som ga meg respons. Det er vondt og vanskelig å føle seg så splittet følelsesmessig. Har håp om å finne noen løsninger som kan fungere for meg. Er ikke så enkelt når jeg faktisk har bodd størsteparten av livet mitt her nå. Mine søsken bor mer enn 100 mil unna. Jeg vet at jeg bør ta hensyn til mine behov og lytte til meg sjøl. Er veldig følsom, og har opplevd noen tøffe år som skjøv meg ut av arbeidslivet. Det var ikke noe jeg har sett for meg i det hele tatt, og som jeg ikke ønsket. Men slik ble det. Så de siste årene har jeg hatt nok med å finne en slags balanse og lande i min nye tilværelse. Ting har falt på plass etterhvert, men savner arbeidslivet.
Nå har jeg altfor mye tid, noe som sikkert påvirker meg negativt. Har bestilt meg time hos psykolog nå. Trenger hjelp til å sortere tanker og følelser, og kanskje finne noen gode løsninger.

. Det er så vanskelig å ta beslutninger mange ganger, og spesielt når det er noe viktig. Man har jo heller aldri noen garantier før man tar steget for at det ene blir noe bedre enn det andre. Men kan hende finner du noen løsninger som gjør at du kan trives bedre der du er enten du flytter eller ikke. Det høres ut på meg som at du føler deg isolert og at det vil hjelpe hvis du finner noen løsninger på det..

Det er sikkert lurt å snakke med en psykolog, så får du hjelp med å sortere tankene dine.

Ønsker deg lykke til!:)