Hei. Er det noen der ute som kan gi meg råd? Jeg er sammen med en mann som er helt fantastisk - snill, forståelsesfull og tålmodig…. Men andre ganger direkte slem, hensynsløs og kanskje litt voldelig. Men er det jeg som gjør det vanskelig for han å være snill noen ganger kanskje? Av de gode stundene vi har hatt, så har jeg møtt på en mann som holder rundt meg i timer mens jeg gråter. Men av de dårlige, så må jeg trippe rundt på tærne rundt han. Rydde og skifte på sengen for å forhindre at han blir sur (dog er det han som roter mest, og jeg som rydder mest også, i hvert fall i mine øyne, ikke i hans). Være søt og elskelig sånn at han ikke skal bli sur på meg. Selv vil jeg si at jeg ikke gjør noe galt… jeg er litt trist til tider (mer enn vanlig), men jeg prøver å la det gå minst mulig utover andre. Jeg sier aldri noe som kan bli oppfattet som slemt. Hvis jeg synes noe ikke er riktig, så prøver jeg alltid å ta det opp på den hyggeligste måten mulig. Han kan være moden han og, men ikke alltid… Hvis jeg ikke har lyst til å suge han, eller ha samleie, er reaksjonen ikke god. Han sier ting som at da er det jeg som ikke tar godt nok vare på kroppen min, jeg må drikke mer vann. Eller ber meg om å sove på sofaen når jeg betaler like mye husleie som han (dog eier foreldrene hans leiligheten). Begynner å pule meg i søvne selv om jeg har sagt at jeg ikke vil det (jeg er tidligere utsatt for overgrep), sier at jeg har dårlig ånde på en nedsettende måte, ber meg om å rydde fordi det er rotete. Dytter meg lett, men på trass. Kritiserer ting jeg liker (men støtter meg andre ganger), som det å se på motevideoer på YouTube. Kjefter på meg, og sier jeg ikke gjør de rette tingene for å bli lykkelig (ting han f. Eks ikke liker er når jeg ser på film i noen timer for mye), som jeg er fullt enig med, men noen ganger trenger man litt tid… Men som regel ber han om unnskyldning noen timer etterpå. Jeg tror at han elsker meg likevel, han sier at han vil tilbringe resten av livet med meg, vi har det kjempemorsomt sammen ofte, og jeg er sikker på at han er veldig glad i meg. Men jeg begynner å tro at kanskje han her ikke er bra for meg, og at det ikke er noe som er galt med meg, men at han ikke er noen snill person. Hva synes dere? Ønsker ikke noen sympatisvar, hvis det overhodet er noen indikasjon på at det er jeg som er problemet ønsker jeg at dere sier det! Vi har nesten begynt å planlegge framtiden vår sammen også, så jeg synes det er vanskelig…

Halo! Han er jo en tosk! Puler deg i søvne når du ikke vil er jo overgrep! Selvfølgelig er han glad i deg fordi du er hans underdanige øyentjener. Jeg vet det ikke er lett og bryte ut av et slikt forhold. Flink du er som åpner deg opp her. Om du tenker at det ikke hadde vært greit om noen var sånn mot en nær venn, er det heller ikke det med deg. Du kan jo ringe hjelpetelefonen her og kanskje noen nære venner eller familie. Mange tør ikke blande seg inn og ofte blir en blind av «kjærlighet» som kanskje bare er redsel for og være alene.

Hmm….litt preg av stille og lydhør psykisk/fysisk vold dette. Ikke videre bra….

Jeg tenker at du bør komme deg vekk fra denne personen, dette høres ikke bra ut!

Beklager om det ble litt hard tilbakemelding fra meg. Jeg tenkte du ville ha det med store bokstaver og ærlig liksom. Men leste det etterpå, og det var litt hardt. Men enig med de andre. Du børskommentar deg vekk fra den mannen.

Helt enig med resten. Dette er et forhold du må komme deg ut av.
Partneren din skal føle han har «eierskap» over deg. Og det er nettopp det du beskriver, hva du ønsker og vil gjøre eller ikke gjøre med din kropp er ditt valg. Er han en ordentlig kjæreste så vil han støtte deg i alt du kommer med (og vice versa). Han manipulerer deg så og si, ved å være der for deg når du er langt nede så tror han at han kan behandle deg som han vil i andre situasjoner når han ønsker der.

JA DET ER JÆVLA VANSKELIG å gå. Men snakk med noen venner eller familiemedlemmer, og evt få hjelp til å pakke sammen og flytte ut (hvis dere bor sammen) når han ikke er hjemme. Veldig greit å ha noen ved din side når man går fra en som helt åpentlyst ikke respekterer deg som et menneske.

Takk for alle de gode svarene ❤️ Det hjalp kjempemye.

Slik jeg leser og forstår det, lever du i et forhold med psykisk / fysisk vold og seksuelle krenkelser.
Mitt eneste råd til deg er at du ikke inngår flere forpliktelser med denne mannen i form av blant annet felles bolig, men flytter fra han og avslutter forholdet.

I mange år var jeg selv i et slikt forhold, så jeg vet at det er krevende på mange måter å å forlate ektemann/ samboer, men det er din eneste mulighet for få det bedre og finne deg selv igjen.
Husk : du er IKKE slem, rar eller vanskelig - selv om noen andre forteller deg at du er det.

Legger ved lenke hvor du kan lese litt om hva psykisk vold er og hvem du kan kontakte :
https://dinutvei.no/psykisk-vold/

I et mishandlings forhold og særlig hvis han har narcisistisk personlighet, så er det vanlig med "love bombing" med jevne mellomrom og da kan de uttrykke ganske overbevisende at de elsker deg osv. og denne forvirringen kan gjøre det vanskelig å bryte ut av mishandlingsforhold. Man blir også fordi de bryter ned selvtilliten din, men husk det er faktisk bedre å være alene enn å bli mishandlet. "Love bombingen" vil det også bli mindre av etterhvert(og mishandlingen blir verre og verre) og spesielt etter at han har deg virkelig på kroken, flytter sammen i egen bolig, eventuelt får barn osv.