Jeg har tidligere nevnt mine funksjonsnedsettelser og erfaringer med dårlig behandling og traumer.

I det siste har det vært flere ekstreme angrep med mediadekning, og det har rippet opp i en del følelser omhandlende hat.

Jeg har nok opptrådt hatefullt før, i miljøer hvor man hauser hverandre opp og får støtte for sinnet. Aldri har det blitt ekstreme angrep, men jeg har hatt mer eller mindre alvorlige private psykoser som har endt med politibesøk, ambulansebesøk eller turer til legevakten (de to sistnevnte for egen helse).

Jeg sliter med å forstå hvorfor voldelige angrep - enten individuelle eller organiserte - ender i politibesøk først. Jeg tror mye av hatet kunne vært gjort noe med hvis folk ikke vendte ryggen til de som var i faresonen først.

Som for meg. Jeg har aldri fått støtte eller ordentlig hjelp for hva jeg opplevde og opplever, men funnet en form for trøst i rusmiljøer og i andres hatefulle kommentarer på nett. Jeg ønsker ikke det lenger, men finner ikke støtten andre steder.

Hatefulle mennesker har en tendens til å hate på de som prøver å hjelpe dem også. Ingen er interessert i å hjelpe noen som kontinuerlig gir dem dritt tilbake, så da er det helt logisk at folk snur ryggen til. Da blir det en selvforsterkende spiral som ikke tar slutt før man når bunnen.

"Jeg sliter med å forstå hvorfor voldelige angrep - enten individuelle eller organiserte - ender i politibesøk først."

Denne setningen over, betyr det at du angrep noen fysisk?
I så fall ville de kanskje ha behov for å forsvare seg.
Men de kunne ha snakket med deg i ettertid og hørt hvordan du hadde det akkurat i denne situasjonen. Hva følte, tenkte og opplevde du da du angrep?

Etter legevakten, ambulansen og politiet..fikk du da oppfølging en annen plass?
Høres ut som om du i tilfelle oppfølging en annenplass ikke ble møtt der heller?

Absolutt viktig å bli hørt selv om en er sint.

Nei, jeg har ikke vært voldelig, men et sinneutbrudd ble så ekstremt at de tilkalte politiet. Så jeg tenker hypotetisk også.