Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Eg tørr ikke..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Eg tørr ikke..

okt 4 2010 - 19:06
Hei.
Eg tørr ikke prate med noen voksne på skolen om hvordan eg egentlig har det.. Eg har det Ikkebra, og det hadde vært godt å få prata ut med noen..
Men hvis eg tar kontakt med voksne på skolen får de inn de folka med "større makt" Og ødlegger meg.
Eg aner ikke hva eg skal gjøre!
Noen som kan hjelpe meg litt? :/
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 5 2010 - 00:58
De med mer makt? Visst du trenger noen å snakke med, og til å hjelpe deg litt så kan det være at det e noen her du kan snakke litt med. mange her har veldig mye erfaring med både mobbing og det å slite.. eg har personlig hatt mye problemer i oppveksten, og prøver somregel så godt eg kan å hjelpe andre å unngå å få samme type oppvekst som meg. i skolealder hadde eg veldig negativt syn på det å gå til psykolog, men kan si at det e ikkje så gale som man tenker.. e litt vanskelig å vite helt ka du sliter med utifra innlegget, men skjønner at det å snakke med voksne på skole og sånn kan føles vanskelig.. og dessverre kan det til tider gjøre ting vanskeligere om man snakker med feil lærer f.eks. noen setter igang tiltak som e veldig overdrevet, med gode intensjoner men som virker mot sin mening. du kan alltid skrive her og fortelle litt mer så kan eg gjøre det eg kan for å hjelpe deg. men det kan godt være at det finnes noen her inne som kan være mye mer til hjelp enn meg..
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 5 2010 - 11:09
Hei :)

Hvis det er en lærer du liker litt, synes jeg du skal ta mot til deg og fortelle at du ikke har det bra. Ellers kan du prate med sosial-læreren. Hun/han er utdannet i å hjelpe barn og ungdom som ikke har det så lett av en eller annen grunn. Alle sammen har taushetsplikt og har ikke lov til å fortelle noe videre. Det trenger du ikke være redd for. Unntaket er hvis du er utsatt for noe kriminelt fra voksne. Hvis du blir mishandlet på noe vis, har lærerne meldeplikt til noen som kan hjelpe deg. Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å åpne seg og stole på andre, men de har altså taushetsplikt og ingen vil jo ødelegge for deg. De vil hjelpe. Hvis du likevel er redd, be dem love at de ikke skal fortelle det videre, slik at de forstår at det er viktig for deg

Lykke til!

Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 6 2010 - 15:20
Takk før svar dere.
Hva eg sliter med.. Eg har hele "livet" budd med foreldre som drikker Som også - bruker vold, truer med øks og bruker mitt stipend på mat. Altså, det at eg kan være med å betale maten gjør meg ingenting, men at HELE stipende mitt skal gå til mat før alle her - uten at noen andre betaler før mat, syns eg er litt galt.
Min oppvekst har gått med mye innblanding av "hjelpefolk" - Leger, helsesøster, barnevern ++.
Og det har fått meg til å slite - min psykiske helse er helt på bunn, eg sliter med angst, sliter med å prøve nye ting, møte nye folk, kutter meg når eg ikke får til noe / syns eg er helt fortapt, og er redd før å mislykkes. Syns eg aldri får til noe bra.
Folka eg bur med, klyper, slår, sparker og prøver å komme seg innpå rommet mitt med øks ( Faren min ).. +.
Eg har også mistet tilliten til folk som kan hjelpe meg, altså, barnevernet, helsesøster og lærer +++..

Eg veit de har taushetsplikt.. Men eg går på vidregående - på den linja der eg lærer om taushetsplikt og det som går rundt helsa. Så jo, de har altså taushetsplikt til Ein viss grense, eg har prata med ei eg trudde var til å stole på siden hu hadde taushetsplik - Men det gikk rett til barnevernet og holdt på å knuse både meg og mine foreldre.
Eg veit - når man er over 16 har folk MER taushetplikt enn da eg var under 16 - men uansett, eg tørr ikke - siden eg veit at folk KAN bryte den og si ifra.. Siden det eg trenger å prate om er så "alvorlig".
Og eg vil ikke at noen skal SI noe til barnevernet eller noe sånn..

Og nå fikk eg plutselig "hjerneteppe" :/
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 6 2010 - 17:18
Hei du :)

Ja, da forstår jeg dilemmaet ditt. Du lever under uakseptable forhold og, som du sier, har man bare taushetsplikt til et visst punkt. Jeg vil tro at lærerne dine har plikt til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Samtidig har du selvfølgelig behov for å prate med noen om alt som foregår og om hvor vondt du har det. Barnevernet er jo der for å hjelpe :( Jeg skjønner ikke hvordan det ble slik at du fremdeles lever under slike forhold når de ble orientert tidligere. Har du tenkt gjennom hva du ønsker deg? Du er jo ganske stor, så hjelpeapparatet ville nok lyttet til deg hvis de ble koblet inn. Kunne du tenke deg å bo hos besteforeldrene dine for eksempel? I kollektiv med andre ungdommer kanskje? Barnevernet kunne sikkert ha betalt husleie for deg i et normalt (student)-kollektiv der du kunne ha selskap av andre og ro og fred rundt deg.

Jeg forstår godt at du ikke stoler på barnevernet når de ikke hjalp deg sist. Etter hva du sier gjorde de det bare verre for deg. Men de er altså der for å hjelpe deg og mange som jobber der er flinke og fornuftige mennesker. Kanskje du bare var uheldig sist gang? Kanskje du kunne få støtte av en voksen du stoler på.. en lærer, en venn av familien, en tante..en eller annen, som kunne være med deg og hjelpe deg slik at det blir slik du vil? Du kunne ganske sikkert hatt nytte av å snakke med en psykolog også..Ikke fordi det er noe i veien med deg, men for å få bearbeidet en masse ting som aldri skulle ha skjedd.

Jeg sier ikke at du skal hate foreldrene dine eller noe, men du sier at barnevernet holdt på å ødelegge livet deres. Det høres ut for meg som om de klarer det selv, i tillegg til at de ødelegger for deg. Har du søsken? Hvis du har, tenk på at de også kan ta skade av å leve i et slikt hjem. Jeg håper at du våger å søke hjelp på en eller annen måte. Du fortjener ikke å ha det slik :(

Lykke til


Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 6 2010 - 18:49
Off, problemer i hjemmet e vel omtrent det verste man kommer borti, siden eg har den følelsen av at hjemmet e den plassen man kan flykte til når alt e kjiipt. skal egentlig være en trygg og fin plass. men dessverre e det ikkje alltid sånn, om du ikkje vil snakke med noen lærere eller barnevern eller noe sånt. så kan du snakke med meg, men eg har bare erfaring med slike forhold fra tidligere venner. har aldri opplevd det der direkte på meg, på den måten.. men kan være der som en person som lytter, så får det vel egentlig være opp til deg om du vil kontakte noen som kan hjelpe deg videre, min oppfatning e at det kunne vært lurt, men skjønner også at du ikkje vil. siden det var negativt forrigge gang og at av og til funker ikkje alt slik som man vil og slik som det burde.. men om du vil snakke med en helt nøytral person, sånn at du kan få ut dine tanker og ord og bare ha noen å snakke med, så stusser eg ikkje på å stille opp.. men det e ditt valg ka du gjør :) håper uansett det ordner seg for deg :D og lykke til :)
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 6 2010 - 20:43
Hei :)

Ja.. Etter mine opplevelser med barnevernet har ikke det gitt meg noe positiv om de.. Bare negativt, og det er nok ikke bare pågrunn av at eg møtte feil person.. Eg har møtt på flere, alle er bare ute etter å knekke.. Eg har akkuratt flytta 30 mil fra resten av famillien min (Mor, far og søskna mine flytta også.) Og Gode venner. Eller akkuratt og akkuratt, snart to år siden.

Eg har vært under barnevernet helt siden eg var 9 og hatt kontakt med både flere i heimbygda mi.. og her eg bor nå.
- Jo, altså, faren min ble tatt av politiet før ikke så lenge siden etter angrep med øks, eg kunne ikke gjøre noe anna enn å ringe dem. Politet har vel plikt til å fortelle til barnevernet hvorfor osv? men akkuratt det har de ikke gjort.
Altså, Moren min driver å redder faren min heletia, før å ikke komme i mer kontakt med barnevernet, hu juger om ting han gjør (vold++) Beskytter han på ein måte.. Alt har blitt så mye bedre her, etter mine foreldre.. Men, nei.

Eg prøver å finne ut av hva eg ønsker, eg har ingen ønsker, veit ikke hva eg vil framover, sikkert fordi alt ser mørkt ut..
Eg har tenkt på å bu på noe av det du nevner.. Men da har barnevernet "ansvaret" før meg..
- Eg får ikke lov å gå ut etter den og den tiden, eg får også begrensa tid til ting eg vil ++..
Det er regler.. Mange regler.. De har sjekke runder, hvem eg har besøk av ++.. Ikke det at det gjør så mye, men eg vil være i fred engang iblant også - en grunn til at eg ikke kan kommer kommer etterpå..

Og mine besteforeldre bur som nevnt, der resten av famillien min bur. altså - 30 mil unda.
Eg kjenner ei som har hjelp meg mye, men har ikke så bra kontakt med hu mer..
Voksen dame som har prata med barnevernet sammen med foreldra mine. Tenkt å prate med hu.. men aldri fått gjort det.
Har også tenkt å prate med psykolog - men som sagt, tørr ikke.. Vil ikke ødlegge famillien helt.

Eg har søsken, 3 søsken faktisk - 1 yngre og 2 eldre. De 2 eldre har ikke opplevd det eg har, de har ein anna far. Så de har ikke fått bevis før at faren min er helt idiot engang iblant.. Siden han er den greie karen når de er tilstede.
Hu yngste - har eg ansvar før. Der kommer det inn igjen at eg IKKE kan flytte - eg kan heller ikke ta hu med meg og flytte - uansett hvor mye eg ønsker det.
Eg kan ikke ta hu fra mine foreldre - og eg kan heller ikke skille hu fra de.. Hu takler ikke det. Heldigvis er hu ofte borte hos venner og er ikke helt klar over
hva som skjer.. Og det er eg gla før. Veldig glad. Hu veit jo hva.. Meen ikke fått opplevd alt. Heldigvis!
Eg har tenkt på å flytte - men eg får ikke hjelp uten att barnevernet innblandes. Eg får ikke borteboer - stipend uten at eg må si grunnen til hvorfor eg da velger "pga vanskelige forhold i hjemmet" - og da kommer barnevernet.

Eg veit dette kan skade henne.. Men hu fungerer bra.. Eg vil hu alt godt! Hvis eg kunne - ville eg tatt hu bort.
Noen ganger ønsker eg faktisk at eg ble tatt til ein annen famillie som det var prat om.. Men eg vil ikke at søstra mi skal bli tatt! Hu har det egentlig veldig bra her, hu har ikke opplevd så mye dritt her..

Eg håper også at eg kommer til å klare å oppsøke hjelp - eg prøver å gi folk hint om at eg trenger hjelp. Men ikke skjedd noe, klarer ikke prøve mer.
Kan hende, eg håper - eg skal klare det ganske snart. Føler eg snart kommer til eit punkt der eg ikke klarer mer..

Tusen Takk (:

-------

Ja, er vel det det skal være - eg liker bedre å være på skula enn å være hjemme - da eg kommer hjem sitter eg å tenker og blir veldig fort sur pga alt her.
Takk, hjelper litt å vite eg har noen eg kunne prate med :)
Det kan være lurt - og eg vil det..
Det håper eg også!
Igjen, Takk!
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 6 2010 - 23:46
Det e kjiipt at ting e sånn, vanskelige ting å håndtere dette. Men håper du klarer å se litt lysere på tilværelsen på sikt, og håper at ting endrer seg i positiv retning. og uansett kordan ting går så skal iallefall eg prøve å være her og høre på ka du har å si, og prøve å svare etter beste evne. kunne gitt deg en msn adresse eller noe, siden eg e mer tilgjengelig der. men det blir jo slettet på forumet, etter kort tid, og vet ikkje om du vil ha det.. men uansett så e eg iallefall her på forumet og du kan snakke her.. så håper eg iallefall ting ordner seg for deg :)
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 7 2010 - 00:32
Hei igjen :)

Her er det mange som har sviktet. Barnevernet skal hjelpe deg når du lever i så vanskelige forhold og har ikke gjort det. Foreldrene dine har ansvar for at du får et godt og trygt hjem hos dem og har ikke gitt deg det. Faren din har ansvar for å aldri bli beruset og skremme deg slik han har gjort. Moren din skal beskytte deg og gjør det ikke. Istedet lyver hun for barnevernet og dekker ham. Hun er vel redd for å miste dere, men jeg mener faktisk at hun ikke fortjener å få ha dere hos seg når hun ikke beskytter dere. Og faren din fortjener det hvertfall ikke når han fortsetter å drikke og bråke. Og her sitter du og føler deg ansvarlig for lillesøster. Det er hjerteskjærende :(

Jeg mente ikke egentlig et ungdomshjem i regi av barnevernet. Jeg tenkte på å leie en vanlig leilighet sammen med andre skoleelever/studenter. Mange ungdommer flytter hjemmefra for å begynne på videregående/universitet og leier leiligheter sammen med andre. Jeg tenkte kanskje det kunne være en mulighet for deg også, men jeg vet jo ikke hva som passer best for deg.

Det er ikke ditt ansvar noe av dette, og ingenting er din skyld. Du sier at du ikke tør å snakke med en psykolog fordi du ikke vil ødelegge familien. Det er ikke du som ødelegger. Det er foreldrene dine! Lille venn. ingen som lever under slike forhold skal bære det helt alene. Du trenger hjelp. Noen må redde deg.

Jeg har en venninne som har erfaring med barnevernsaker. Jeg har lyst til å be henne om råd på dine vegne. Ikke bli redd. Hun vet ikke hvem du er. Men kanskje hun har noen generelle tips å dele. Jeg skal høre med henne i morgen.

Ha det så bra du kan.

Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 7 2010 - 15:10
Jepp. Takk :) Hadde jo vært greit med msn adr - men siden de sletter så :o
Tusen takk!

------

Hei (:
Sant det..
Bare blitt sånn.. Er det noe hu vil fortelle - kommer hu som oftes til meg, Samme hvis hu har vondt / er sjuk.. Eller trenger hjelp..
Så, føler meg ganske ansvarlig før hu, siden eg alltid passer på hu..++

Neida - eg har jo tenkt på det også - å få ordna istand no leilghet.. men eg kan jo ikke bare reise fra søstra mi..
derfor har eg ikke gjort det, enda. Eg har tenkt og har hatt lyst..
men har ikke kunni..
Sliter også med angst - så veit ikke åssen det hadde vært.. Men hadde kanskje vært ein mulighet, bare eg veit hva
eg skal gjøre så søstra mi er trygg - ikke trenger være her alene.

Ikke vært ute med venner på snart 2 år, utenom da eg er på skula - selvfølgelig.. Føler meg ganske innesperra.
Vært borte 1 døgn - da fikk eg faktisk ein av mine eldre søsken til å være her..
Men da var folka her Heelt anderledes, tok ikke ein boks med drikke engang. Hele er bare eit skuespill.

Eg veit sjøl eg trenger hjelp - Igår / natt satt eg lenge oppe.. Fikk ikke sovi før 2 timer før eg skulle opp å "hoppe" igjen, alt på grunn av tull her.
"tærer" seg på og ligger å lurer i bakhue, plutselig kommer alle tankene inn
- Og eg bryter sammen.. Plutselig kan eg sitte på stolen i timene på skula, sitte å se ut uten å lukke øya omtrent - bare sitte der, å tenke.. er så plagsomt iblant da eg har mye å gjøre.
Kanskje litt feigt å ikke tørre å si ifra til / prate med noen - siden det kan begynne å ødelegge søstra mi det som skjer.. - noe eg IKKE vil.

Ja, hadde vel vært litt kjekt med litt råd. - Takk!
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 7 2010 - 16:00
E så trist å høre på kordan du har det.. om du vil ha msn adresse, kan vi nok klare å ordne det med tanke på at de ikkje kan klare å moderere alt på sekundet, så den blir jo liggende en liten stund. eller så kan det avtales å legge det ut en annen plass der du kan få tak i det eller noe sånt. kan jo avtales et tidspunkt eller noe. for jo mer eg hører jo mer vil eg hjelpe med d eg kan.. selv om det kanskje ikkje e allverden :/
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 7 2010 - 20:59
Ja - Joda, du hjelper mye allerede. :)
Og det er eg takknemmelig før.

- Brøt sammen igjen ikveld - og hater det.. føler meg skikkelig svak nå,
nå når eg har klart å roe meg ned, få bort tårene og slutte å gå "amok" på diverse ting her..

Prøvde å prate med folka her åssen eg opplever ting også videre.. de satt der bare å smålo og huffa før seg selv.
Egtrenger foreldre som kan lytte og gi meg råd.. ikke drite i det eg har å si å bare sitte der å le...Tårene rant fælt ista, så helt rød i øya og helt surren i huet.
Fant heller ingenting å skade meg selv med - kanskje like lurt - men det hjelper som regel da eg bryter sammen..
Men istellafør gikk eg "løs" på rommet mitt.. Sette på no musikk som gjorde det enda værre og følelsene og tankene gikk i "spinn"..

Og nå sitter eg her med pusteproblemer som eg får med i angstanfall - og føler meg skikkelig svak - eg har jo alltid klart å unngå å vise at eg også kan gråte..
Eg pleier jo aldri gå løs på ting..
Pleier heller ikke bare stikke, sette på musikk som eg kjenner meg at i.. og knekke sånn helt sammen..
har på følelsen at ferien som nærmer seg kommer til å bli det rene marerittet.
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 7 2010 - 22:48
glad for at eg kan være til hjelp :) og syns det e bra at du heller går løs på ting enn deg selv.. synd at du har sånne foreldre, håper virkelig du kan komme deg vekk en dag. eg kan slenge ut msn adressen min om du vil ha den. bare gi meg et tidspunkt der du e innpå her sånn at du rekker å lese den. håper eg kan være til hjelp. og håper virkelig livet ditt blir lysere fremover. håper du ikkje gir opp, uansett ka som skjer. eg vet at det kan være lett å gi opp, siden eg har vært i en situasjon der eg har holdt på å gi opp selv. men det har ikkje vært pga. hjemme situasjonen. det har vært pga. helt andre ting. så om eg kan være til hjelp for deg på noen måte så vil eg det. vet ikkje helt ka eg skal si no, for det du går igjennom gjør meg litt målløs for det skal absolutt ikkje være sånn!
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 8 2010 - 15:39
Hei igjen

Barnevernet har helt klart sviktet dere. Kan noe av årsaken være at de ikke helt vet hva som foregår? De er der for å hjelpe barn og ungdom, men hvis foreldrene lyver og alle andre tier, så er det jo ikke så lett for dem å gjøre noe heller. Jeg tror virkelig det beste du kan gjøre er å ta mot til deg og snakke med en voksen som kan være med deg og søke hjelp. Fortell alt sammen, så har du hvertfall gjort ditt for at det skal bli bedre for deg og søsteren din. Du sier at du prøvde å snakke med foreldrene dine og at de bare avfeide deg. Hvis de ikke lytter når du sier at du har det vanskelig, må du jo prøve noen andre. Du trenger og fortjener hjelp og støtte. Du skal ikke være alene oppi alt dette. Forandringer er ofte skumle, men det som finnes på den andre siden kan være bedre. Både du og søsteren din fortjener å vokse opp i et harmonisk hjem med voksne som ikke drikker og bråker. Det kan dere få.

Jeg tenker masse på deg. Lykke til!
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 8 2010 - 21:20
:) ja, det var litt bedre..
Ja, må finne ut eit tidspunkt. eg prøver å ikke gi opp.. Men ikke enkelt da eg kjenner en sie av meg vil det - men andre sia ikke vil pga søstra mi..
nei, gjør omtrent meg også målløs..:/
---

Hei.
Joda, men det er ikke bare på den måten de har sviktet.
De vrenger på alt ein sier, gjør alt før att man knekkes - ikke bare foreldra mine som får støyten av barnevernet, er også eg og søstra mi.

Istellefør at eg prater med noen andre, blir det heller til at eg holder det inni meg.
Eg stoler ikke på noen. Vil heller ikke bli tatt vekk fra søstra mi og hu vil ikke vekk her ifra. Forandringer er jævlige..
Eg liker det ikke, hater det. Bare ein feil - slik som nå, nå er det ferie og hverdagen er helt forandra, ikke den samme som skuledager da eg har fast opplegg..
Altså - skole,hjem, passe søstra mi og møkk om natta.. Men nå - alltid møkk..

Eg veit vi kan få eit bedre hjem - Men nei.
Da blir det heller til at eg prøver mer og beskytter søstra mi før alt her. Prøve å få hu bort i helger så hu ikke opplever så jævlig mye..
Akkuratt nå syns eg det er bedre sånn enn å ødlegge alt før foreldra mine og søstra mi..

Men igjen, takk.
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 8 2010 - 23:44
Ordner det, visst du bare sier et tidspunk og sier det noen timer før så skal eg prøve å gjøre det eg kan for å få det med meg og legge ut.. eller visst du ser eg nettopp har skrevet noe, for sitter somregel og følger litt med her når eg først e innpå :) så ordner vi det der! håper du får en bra helg selv om omstendighetene kan være vanskelig..
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 10 2010 - 16:45
Hei :)

Barnevernet kan gjøre andre ting enn å frata foreldre omsorgen da. Kanskje foreldrene dine trenger hjelp til å slutte å drikke f.eks.? Mange voksne kan lage unnskyldninger for seg selv eller nekte å se at de har et problem inntil noen sier fra. Å ta barn ut av hjemmet sitt er jo en ekstrem ting å gjøre og er vel siste utvei når ingenting annet hjelper. Jeg er lei for at jeg ikke har andre råd å gi. Jeg synes virkelig det er for galt at du skal være redd for å oppsøke hjelp for dine egne psykiske/ emosjonelle skader fordi du vil beskytte familien din. Hvem beskytter deg da?

Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 11 2010 - 19:35
Ja. Skal finne eit tidspunkt da skuledagene starter igjen, sitter mer på pcen de dagene..Så :)
Håper du har hatt ein fin helg da!(:

-----

Hei :)
Joda, men vært nær det "område" så eg nesten ble tatt fra foreldra mine før ein halvt årsiden, hvis de får "farten" av noe mer tull her
så tar de meg og søstra mi uten å si noe som helst.

Hjelp til å slutte å drikke - nah, moren min drikker bare pga faren min..
Hvis hu ikke drikker - kommer han med stygge kommentarer osv.
Og, far min - han kommer aldri til å slutte å drikke.. på eit møte eg hadde med foreldra mine og noen barnevernsfolk.. Sa han at faren hans var voldelig og drakk seg full hver dag. var liksom ikke der før han.

Deretter fortalte far min at han trengte sin dose med alkohol hver kveld.. Noe som er bare "litt" ifølge foreldra mine.. De beskytter hverandre.

Slik når eg og søstra mi ble vekt av ambulansefolk midt på natta - siden noen hadde tilkalt ambulanse og politi hjem til oss, pga bråk rundt eiendomen vår. Da hadde far min blitt voldelig igjen og skjært opp mor mi med glassskår..I ansiktet.. På begge skinna.. Foreldra mine var på samme lag og sa det var bikkja som hadde kommi borti ansiktet hennes. Reagerete de? Nei.. Uansett hvor dype såra var..
Folk vil kjapt reagere hvis de ser klypesåra og alle arra eg har.. Blir tatt vekk med engang.
Det blir vi. Og det trur eg du/dere også veit..

Hvem som beskytter meg.. Nei, godt spørsmål..
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 11 2010 - 21:35
Hei

Ja.. Er det så ille hos dere, så gjør de nok det :( Og det burde de. Jeg håper noen ser hva som foregår og gjør noe, slik at dere får hjelp, eller at du eller lillesøster sier fra snart. Stakkars dere som har en sånn far. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si.

Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 11 2010 - 22:02
Ja..
Er jo ikke bare stakkars oss, men også stakkars far og mor vår.. Ah, sikkert helt teit og feil at eg syns synd på de.. Men uansett.. Eg takler ikke å si ifra. Kommer bare til å knekke foreldra mine.. og det klarer ikke eg leve med.

Men, Tusen takk før svar og råd! Godt å høre noe bryr seg og vil hjelpe. :)
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 12 2010 - 00:25
Ja, eg har hatt en fin helg :D fått trent litt osv. så da er eg fornøyd :) håper du også har hatt en fin helg, selv om ting ikkje høres veldig bra ut.. Skjønner deg på en måte når du ikkje vil flyttes vekk. For eg tror nesten uansett kor ille foreldre kan være så vil man stort sett ikkje flyttes vekk fra de med tvang og man vil ikkje at foreldrene skal ha mye problemer med barnevernet osv.. så skjønner deg.. men får håpe at det går an å finne en løsning som e bra for alle! så får du ha fortsatt lykke til og håper ting ordner seg :D
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 12 2010 - 00:51
Godt å høre :)
Joda, eg har kommi meg igjennom.. Bare fått 2 sår også - det er no nytt.. Nei - huff, føler meg så j*vlig egoistisk som bare syns synd på meg selv.. Føles ut som eg gjør det, men en liten del av meg sier eg ikke gjør det.. Ugh..

Er så vanskelig å vite hva eg skal gjøre - vanskelig å være alene om dette - vanskelig å ikke ha noen å stole på..
Vanskelig å væree alene akkuratt nå, bare lyst å legge meg ned å gråte, men så er søstra mi er her - og eg kan ikke bare legge meg ned og knekke rett framfør hu.. alt er bare vanskelig.. Aner ikke hva eg skal gjøre uansett om eg får råd fra andre, aner fortsatt ikke.. Veit ikke hvor mye mer eg takler heller.. Vil liksom ikke mer..
"I can see your sad,
Even when you smile,
Even when you laugh.
I can see it in your eyes,
Deep inside you wanna cry."

Takk før at noen forstår meg! Ah!

Tusen takk (:
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 12 2010 - 03:07
Hei, eg gjør det enkelt, lagde en helt ny msn sånn at du kan legge meg til uten at noen kan kjenne meg igjen på e-mailen min, og så får du bare den skikkelige etter å ha lagt meg til uten at alle får maien min og satser på at adressen ikke blir slettet før du får lest det :) adressen ( er slettet av red, se regler på forsiden. Vi jobber med å oppføre en vennefunksjon.)
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 13 2010 - 23:07
Hei :)
Smart :) eg var visst "litt" treg så den ble visst sletta :/
Avatar

Re: Eg tørr ikke..

okt 14 2010 - 15:14
ja, ble slettet ganske fort :p hehe
Til forsiden