Uansett hvor jeg er finner drama meg.Det er så vanskelig med relasjoner.Jeg føler verden alltid misforstår meg.Det er veldig vondt.Jeg lider i det.Det er vanskelig å føle alltid folk skjønner meg ikke!Drama bare skjer.Nære relasjoner er så vanskelig.Det å være i grupper.Å alltid føle at verden er ute etter en.Man føler seg så usynlig.Det blir fort konflikter.Hvis det har vært konflikter rundt meg da blir jeg så trist.Jeg går rundt og tenker på det hele tiden?Er du sint på meg?Jeg er så redd for å bli forlatt.Derfor topper det seg for jeg havner i drama og konflikter og er alltid redd for å bli forlatt.Å bli forlatt er jeg livredd for.Å alltid være i drama er vondt.Det skaper mye konflikter og angsten blir enda verre.Jeg føler ofte ingen ser meg.Den følelsen av å alltid bli misforstått da føler man seg så alene i denne verden.Jeg gjør ofte det føler meg alene på jordkloden.Er det noen av dere andre som føler det slik? Noen som har gode råd til meg?

ja å aldri føle seg 100% forstått er helt jævlig. jeg sier jeg forstår. virkelig.

men: i problematikkens verden forstår ikke mennesket annet enn det en selv har erfart. og selv da forstår det ikke nødvendigvis helt da vi i denne jammerdal jo er ulike personligheter. med ulik bakgrunn. gener. osv.

å bli 100% forstått er slik jeg ser det summa sumarium helt umulig.

gabriel scotts ord kommer til meg nok en gang: makten over andre er intet, makten over seg selv alt ;)

Dette går på hvordan du filtrer verden rundt deg.
Det går an å endre.
Du kan lære deg å tenke f.eks
- Dette er ikke mitt problem
- Dette gidder jeg ikke blande meg inn i
- Jeg er bedre enn dette
- Dette går bra.
- Den tid den sorg.
Det må trenes på men det går an. Jeg har klart det. Trener man nok på å fokusere på andre ting vil man klare det, og etter en stund går det automatisk. Jeg brukte ca 1 mnd på å endre min automatiske reaksjon etter at jeg begynte å ta tak i det.

Havna du i drama hele tida?at du havna i konflikter og følte ingen forstår deg.Det at folk opplevde at du selv lager drama?