Hei, jeg vet ikke helt hvordan dette skal formuleres. Men jeg har litt trøbbel med stefar..

For mange, kanskje 10år siden hjalp stefar og min mor meg igang med hus og fikk ettablert meg i boligmarkedet. Han har stort sett behandlet min søster, meg og sine barn likt og bra. Senere i livet har jeg fått en fin utdanning i fagligt arbeid.
Det er her problemene kommer. Han lever lenge på tidligere hjelp han har gitt meg. Og forventer at jeg møter opp for hver gang han spør om hjelp. Jeg føler at jeg aldri kan være rask nok til å møte opp. Og vi ender stadig i krangel, da han ikke ser at jeg har et liv og en familie jeg også prioriterer. Jeg får alltid kastet etter meg at jeg er utakknemlig og ikke gidder. Han har en jobb der han er hjemme hele dagen og har masse tid. Mens jeg jobber fullt, har familie og kids ved siden av. Samt egne interesser. Har prøv å lage avtaler litt frem i tid. For nettopp å kunne få hjulpet. Avtaler jeg har holdt. Da kan det være en god tone en stund.

Men i etterkant blir alt revet ned av han om ikke alt går etter hans pipe.

Dette har pågått i mange år, men nå nylig. Fikk jeg beskjed at han heller betaler en fagarbeider han kunne stole på. Da jeg møtte til avtalt tid og han ikke var på prosjektet. Han ble sint fordi jeg ikke hadde ringt(sendte sms om at jeg var på veg)
Han sier at nå er vi ferdige, og at han ikke ønsker å «samarbeide» med meg noe mer. I vår verden er det det samme som at «nå er vi ferdige med å ha noe med hverandre å gjøre»

Mulig jeg også har mine feil og mangler. Men jeg føler uansett at jeg aldri får gitt nok og føler meg stadig «i gjeld»

Hva gjør jeg.

Går det an å snakke med din mor om dette? Og hvordan har hun det oppi dette som lever med ham?

Hva hjalp han deg med, var det med å søke lån og kjøpe bolig, eller betalte han og din mor boligen for deg? Har du i så fall betalt tilbake? Hva avtalte dere den gangen? Er det en rimelig avtale, det høres jo ikke sånn ut?

Hvis han tidligere har behandlet dere barna skikkelig, så kan en lure på om stefar har et problem nå som han ikke har hatt før. Uansett høres han ikke ut som en som har sitt helt på det tørre.

Det er fysisk arbeid det er snakk om. Kjøpte bolig med mine egne penger, men de hjalp nok til med noe matriellkostnader.

Han er veldig sta, og har alltid rett. Tror aldri jeg har hørt han si. «Beklager, der tok jeg feil»

Min mor kan jeg snakke med, men for husfreden sin skyld. Tar nok ikke hun det videre på en slik måte det kanskje burde.

Da høres det ut som dere burde snakke sammen en gang det er rolig og ikke noe som står på, helst sammen med din mor. Lettere sagt enn gjort, for vet at stemningen kan bli hissig når en diskuterer ting en er uenige om. Eventuelt er familierådgivningskontor et sted dere kan få hjelp til å snakke sammen, med en nøytral megler til stede. Når du opplever at relasjonen er truet, er det innafor å søke hjelp.

Det virker ikke som dette er en person det er mulig å snakke med på saklig og voksent vis. Hvorfor må du ha ham i livet ditt? Ta et oppgjør med dine egne følelser, og kutt ham helt ut. Din mor kan du ha kontakt med uten at han er tilstede.

Jeg tror det kan være klokt å starte i den diplomatiske enden og følge den veien et godt stykke før en velger å kutte ut familiemedlemmer, som du får råd om her. Det får ofte langt større følger enn en tenker i første omgang, og det kan være vanskelig å reparere. her hører vi at det er flere involvert, de fleste vil komme i en skvis når noen bryter med hverandre, og det er ikke alltid den som tror en skal høste støtte som gjør akkurat det blant familiemedlemmene.

Det er også sånn at vi er alle mennesker, og det hender vi trenger beskjed i klartekst før vi skjønner at vi må endre kurs. Men noen endrer heller aldri kurs. Men det finnes andre måter å takle strie og steile folk på enn å bryte kontakten. F eks lære seg å trekke på skuldrene, trekke seg litt unna osv. Det er hva en selv tenker om seg selv og den andre som preger handlingsrommet en kan skaffe seg.

Å trekke på skuldrene og trekke seg unna har aldri løst noen problemer. Det man oppnår da er å flytte problemene eller å skyve dem foran seg. Å starte prosessen med å sette hardt mot hardt vil også tvinge trådstarter til å ta et oppgjør med sine egne holdninger.

Trådstarter Hente 123, du virker for å være veldig oppegående og løsningsorientert, så jeg har trua på at samtaler på sikt kan gi både oppklaring av eventuelle misforståelser og urealistiske forventninger som kan ledes inn på rett spor igjen. Men det er klart at det holder ikke hvis bare en part vil få det til. Vil en ikke den ene gangen,så kan det hjelpe å prøve igjen senere når den andre har fått tenkt seg om litt.

Jeg synes det fungerer stort sett veldig godt jeg, både å trekke på skuldrene og trekke seg unna en situasjon, og heller ta opp tråden når gemyttene har lagt seg.

Men til Frikar-1, over og ut.