Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Det å få seg en kjæreste?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Det å få seg en kjæreste?

mai 21 2011 - 02:49
Hvor lett er det å få seg en kjæreste? Virka som at alle rundt meg får seg kjæreste, slår opp, finner seg en annen kjæreste. Den evige runddansen, og jeg føler meg tilsidesatt. 23 år gammel mann, aldri hatt kjæreste. Patetisk, sant? Til en viss grad ja. Ja fordi det er en del av livet å skaffe seg en kjæreste (eller flere) i tenårene og i 20-årene. Lite patetisk fordi jeg vil ikke være med noen bare for å være med noen, eller utnytte noen jeg 100 prosent vet jeg ikke vil være med i lengere tid (rote rundt, som det også kan kalles).

Er det noen som kjenner seg igjen i denne problematikken, eller er det bare jeg som har slik?
Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

mai 21 2011 - 03:08
selv har jeg aldri hatt en kjæreste før i mitt liv, og jeg vil ikke ha noen nå. Jeg vil være "fri" så lenge leg føler jeg for o være det og heller prøve meg etterhvert når jeg føler meg klar..

Også har jeg en god del dårlig erfaring med mannfolk ol,, så er rett og slett blitt "redd" andre mennesker og takler så vidt å bli kjent med nye folk. Så du er ikke aleine der =)
Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

mai 21 2011 - 12:49
Jeg har vært ganske desperat lenge føler jeg..og man kan ikke komme bort fra det å se mennesker som leier eller går sammens på butikken, er lykkelige og forelsket, ser på fb. Man blir sjalu.. fordi man ønsker også å ha det slik.
Jeg er så ensom derfor kunne jeg tenkt meg selskap. Jeg har aldri hatt noen kjæreste før jeg heller, dessuten er jeg redd gutter, jeg tørr ikke ta noe intiativ det er jeg ikke tøff til.
Men så har jeg aldri jobbet noe hardt for å få kjæreste, siden jeg hele tiden har unngått...gutter eller bare holdt for meg selv..jeg har aldri prøvd noe å sjekket opp noen. Men jeg kan ikke unngå å glane litt..noe jeg automatisk gjør. For instiktet ligger der.
Jeg er jo ikke noe heller ute på livet( altså på fest)...

har for dårlig selvtillit og selvbilde + at jeg er sjenert og beskjeden.
Men så sliter jeg ellers med depresjon og angst,sosial angst osv, at det vil ødelegge og være negativt for ett noe forhold... er jeg redd for.. for så mye negativ som jeg er.. det er jo lite tiltrekkende, og ingen orker være sammens med noen som bare klager og er depressiv hele tiden.. stort sett. Jeg vil heller ikke være noen byrde for en gutt heller.. og tenker ingen gutt fortjener meg.
Samtidig som jeg vil han en... så er det vanskelig dilemma.

Det er jammen ikke lett å skulle finne den rette".. jeg har kun vært ordenltig forelsket 1 gang, på ung.skolen. jeg trodde han kunne være den rette. og slik, men det var, ble jo aldri noe ved oss. Jeg var mer som forelsket i smug". Han hadde nok dame den gang og er vel sammens med den samme nå idag også..ei blond ei, men han bor vel ikke her nå..lengre. Jeg ble aldri kjent med han, bare visste hvem han var..han var storebroren til en i klassen på ung.skolen.. det er jo leeenge siden.
Men regner med alle går gjennom ei forelskelse på ung.skolen, slik det pleier å være.. Det tok mange år, ca 5 år før jeg innså en dag da jeg så han..tilfeldig streife forbi. Da hadde han forandret seg...og var ikke så pen som han var den gang"... jeg var sint på han pga han sa noe stygt engang... og han var den kjekkeste,kuleste, spilte fotball og mange jenter siklet" og syntes han var pen. Da kjente jeg at jeg kunne gå videre, og ikke savne han igjen.. det var bare gamle følelser som ikke betød noe lengre. Jeg lurte noen gang på om jeg kunne klare å slippe taket ved å ikke savne å se han... Men ingen glemmer vel sin første forelskelse. Nå er jeg åpen og mer rede heller på å finne noen andre.. For det finnes jo mere bedre fisk der ute i havet..:)

Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

mai 21 2011 - 13:36
Jeg har ingen spesielt mot det å rote..det må være opp til hver og en..
Jeg har aldri rotet med noen.. egentlig, ikke på ordentlig. Men det må jo greit å kunne flørte..kanskje kan det jo utvikle seg til noe mere enn det..det vet man jo aldri, før man har prøvd..
Jeg er litt kresen selv, på utseende til en gutt,han må jo være pen i mine øyne.. men forventer ikke noe skikkelig pen".. siden jeg selv er ikke noe glansbilde. Ser mye etter personlighet, om han er snill og hyggelig,koselig, kjekk er +..
Må innrømme at jeg har en sans for handyman". Jeg håper engang jeg vil finne en jeg trives med og kan dele ting med, for jeg ønsker ikke forbli alene hele livet...
Men så er det jo vanskelig å finne noen, siden jeg aldri tar kontakt med noen ute blant husets fire vegger..
Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

mai 21 2011 - 17:48
Å få seg kjæreste er vanskelig å finne... spesielt om man skal finne den rett...da må man jo prøve ut en del, lete aktivt... om det så er på butikken, skole, utesteder... Men så avhenger det også hvilken plass du er i.. om du bor i by.. Jeg vil vel tro det er mere folk og ikke så vanskelig å finne noen i en by? Her på bygda eller lite tettsted er det vanskelig å bli kjent med noen,syns jeg..
Kunne tenkt meg å flyttet annet plass i Norge og funnet en kjæreste i en by, annet kant av landet..

-Jeg syns det er kjempevanskelig å få seg kjæreste...for jeg er ikke så mye ute på noen arenaer.. annet enn butikken kun..
Jeg har ikke noe erfaring med gutter heller...selv..men så er det jo ingen gutt som kommer bankende på døra heller å sier, hei her er jeg..

Du må være aktiv. Vent til det er ei jente du blir kjent med veldig godt, og som du liker, så finner du ut om dette er noe du vil..
Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

mai 23 2011 - 23:39
Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg er 21 og har aldri hatt kjæreste. Mitt første kyss var i år og jeg har generelt lite erfaring med flørting og lignende. Det som gjør det verre (i alle fall for meg) er jo at man stadig tenker på at man er annerledes og at kanskje ingen vil ha en når en er så uerfaren. Jeg kjenner meg også igjen i den tanken at man ikke bare vil ta den første og beste som dukker opp. Helt nylig forelsket jeg meg (skikkelig) for første gang og det har skjedd litt mellom oss, men jeg føler meg helt hjelpeløs fordi jeg ikke har noe som helst erfaring med forhold. Det som virkelig hjelper er at det er en jeg kjenner veldig godt, en god venn som jeg stoler på og føler meg trygg sammen med. Det hadde nok vært enda vanskeligere om det hadde vært noen jeg bare møtte på byen for eksempel.
Jeg tror sterkt på at noe kommer til å dukke opp etterhvert, og at hvis du finner noen du faktisk liker så må du stå på for å få det til å virke, også blir det sikkert lettere etterhvert - håper jeg da :)
Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

juni 8 2011 - 14:29
Det er bedre å bruke lang tid på å finne den rette,en å kaste seg inn i hva som helt får å få anderkjennelse og å ikke være alene,det er patetisk!
Jeg fikk ikke ordentlig kjæreste før jeg var 24år!! Før det vare det bare "rør",kun sex..men aldri kjærleik og det er trist i lengden. I en periode er helt ok og spennde,men man blir lei..alle øsnker vel samhørighet og bli elsket? Etter 8år med samma mann,ble det slutt,fikk et barn sammen. Nå har jeg vært singel i 3år..som lengter etter å få meg en kjæreste! så lei av singel livet. Men det er ikke lett å finne den rette eller få den man øsnker. Jeg forelsker meg ofte i gutter jeg ikke kan få:( Det er surt.men jeg trøster meg med,en dag så møter jeg mister right,som elsker meg som den jeg er:) Det er litt digg å lengte også..
Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

juni 8 2011 - 16:30
kjenner igjen den der, man faller for dem som man aldri kan få.
lengter fælt etter en kjæreste jeg også, føler meg så desperat.
Fordi jeg lengter også å bli elsket og noen jeg kan beundre.
er ikke lett heller å finne seg noen når man sliter såpass og har vanskeligheter med å tilnærme seg folk.
Jeg tørr ikke snakke meg gutter nesten, vertfall ikke hvis han er pen. Men er likvel så desperat, at jeg er på utkikk hele tiden, vet ikke hvorfor. Har aldri hatt noe kjæreste jeg heller. Jeg er redd en gutt vil oppdage hvor mislykket jeg er,hvor usosial jeg er,ikke har noen venner, heller er jeg ikke så attraktiv.. og da vil jeg ikke være noen belastning for en heller, når man har så mye problemer på kjøpet.
Jeg tørr ikke ta noen kontakt og jeg er aldri ute heller så da er man i vanskelig situasjon. er også paranoid, når jeg går i butiken er jeg litt vakt, får litt panikk.
slik som igår var jeg på butikken og handlet, ble så skjelven da en pen gutt ung gutt satt i kassen. men panikken og angsten bredte seg. ble skjelven i handa, det er flaut.:/ er mye ensom, et av mine drømmer og ønsker jeg har i livet er å finne en kjæreste. skulle hatt noen å gått ut sammens med som kunne ha hjulpet meg å finne noen:((
Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

aug 19 2011 - 20:26
Hmh.. Jeg lurer litt på hva folk mener når de snakker om noen de vet de aldri kan få? Mener dere da at de er gift, tiltrukket av ditt motsatte kjønn, eller er det noe annet? Snakker dere om at noen skal være for bra for en? For det mener jeg er en ytterst tullete innstilling.
Man er vel så bra som en selv lar seg være, eller?
Avatar

Re: Det å få seg en kjæreste?

aug 20 2011 - 23:52
Det virker på meg som om det er mange som, på tross av veldig ung alder, går og tror at dersom de ikke får seg kjæreste veldig snart, så er det for seint.
Ikke ha hastverk. Når man leter for mye og prøver for hardt blir man bare opphengt i alt man ikke har. La kjærligheten komme av seg selv. Jada, jeg vet at det er en tåpelig ting å si. Det høres ut som om jeg tror at alle har det kjempeenkelt. Men virkelig, hva er vitsen med en kjæreste man ikke har ekte følelser for? Og ekte følelser kan ikke fremprovoseres! Jeg har selv vært i et langvarig forhold hvor jeg prøvde å overbevise meg selv flere ganger, med jevne mellomrom, at jeg elsket ham. Og selvfølgelig gjorde jeg det, men ikke med den lidenskapen og forelskelsen som burde være der. Jeg var ensom selv om jeg bodde med en god mann. Jeg mistet meg selv. Når alt kom til alt savnet jeg å kjenne hjertet slå, og sommerfugler i magen. Jeg følte meg intenst alene.
Så nå er jeg singel. Og ensom. Veldig ensom. Og jeg skulle gjerne hatt noen å dele livet med. Men jeg er virkelig ikke så gammel, og jeg har forhåpentligvis fortsatt et langt liv foran meg. Muligheter vil dukke opp. Jeg nekter å binde meg til noen igjen KUN for å ha noen. Og enda viktigere; selv om jeg er alene, så har jeg MEG.

Ikke bli besatt av tanken på å finne noen å dele livet med! Mange av dem som er inne på denne siden er nokså unge. Livet er ikke over i midten av 20-årene! Dere som har helse til det; Sikt på 100!
Før eller siden møter man noen man føler noe ekstra for. Så får man ta det derfra. Det finnes ingen fasitsvar.
Og det er ingen skam i å ha det gøy frem til det skjer. Bare man er forsiktig, og ikke sårer andres eller egne følelser.
Jeg skal si noe som sikkert høres latterlig ut for de fleste her:
Ikke tenk, bare lev!
Til forsiden