Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Demotivert, utilpass, lei, kaos i hodet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Demotivert, utilpass, lei, kaos i hodet

okt 16 2017 - 09:00
Jeg var veldig i tvil om hvor jeg skulle skrive dette, så om jeg har laget dette emnet i feil "kategori" så beklager jeg på forhånd. Det er veldig mye på en gang.

Jeg begynte på studier i høst og det gikk ganske fint i starten. Jeg var med hele fadderuken og følte jeg hadde en god tone med de andre, jeg følte jeg skjønte pensum og at jeg var på riktig vei, men nå har jeg altså fått meg en liten knekk igjen.

Jeg føler meg alene på universitet hver dag, jeg sliter veldig med å skrive de oppgavene jeg skal levere, fordi jeg føler at uansett hvor mye jeg leser så klarer jeg ikke å forstå det og jeg føler meg ikke så interessert.
Jeg sliter med en følelse av å ikke passe inn, det har jeg egentlig gjort i løpet av alle de årene jeg har gått på skole og jeg sliter fortsatt med det. Jeg er en ganske blid og hyggelig person, men føler at uansett hvordan jeg oppfører meg så synes bare andre at jeg er rar og jeg ender liksom alltid opp på "utsiden".

Jeg har egentlig ikke så lyst til å studere heller. Ikke fordi jeg ikke liker å lære for det gjør jeg, men jeg vet ikke helt. Føler meg bare helt lost. Men jeg vet bare ikke hva annet jeg skal gjøre. Å slutte er ikke et alternativ, fordi jeg har allerede sluttet på et studie tidligere og jeg har virkelig ikke lyst til å flytte hjem igjen. Forrige uke før helgen knakk jeg bare helt sammen og jeg lå og gråt hele fredagskvelden fordi jeg følte meg så oppgitt, ensom og dum. Jeg vet bare ikke.

Det jeg skrev ble sikkert veldig rotete og kaotisk, men jeg trengte bare å få ut følelsene. Vet egentlig ikke helt hva jeg vil oppnå med å "klage" her inne, annet en å se om det er noen som befinner seg i samme båt.
Avatar

Re: Demotivert, utilpass, lei, kaos i hodet

okt 16 2017 - 19:37
Heihei :)
Skjønner veldig godt at det ikke er lett å føle seg alene ,men du er ikke alene om den følelsen flere mennesker der ute går gjennom det same .
Du never at du hadde god tone med de andre på
Fadderuken å ting gikk bra hva hendte?
Det er utrolig viktig at du trives slikt du gjør det bra på skolen . Jeg anbefaler deg også ta kontakt med andre på skolen si hei å smil kan hende du blir kjent med flere da. Har du bekjente , kollegaer , og nær slektninger i same by .
Treff dem i løpen av dagen ta frisk luft eller kanskje begynne å trene du treffer andre der også . Du nevner noe om at du ikke har interesse for studie tenk på hvorfor du har startet å at du ikke gir opp før du oppfyller din drøm stå på aldri gi opp .
:) :) :)
Avatar

Har det på samme måte

des 4 2017 - 18:02
Akkurat som jeg kunne skrevet det selv!

For min del tror jeg det - i alle fall delvis - handler om at jeg begyte på (nytt) studie litt i håp om å løse et helt annet problem enn det et studie egentlig kan løse, nemlig ensomhet. Slik jeg føler det har du med andre ord valgt helt rett kategori å legge denne teksten i.

Det hjelper kanskje ikke så mye, men vit at det i alle fall er ett menneske til der ute som også føler det på denne måten - det hjelp meg litt akkurat nå - så takk for at du delte!
Avatar

Hei!

jan 11 2018 - 10:18
Jeg tenker at det er viktig å finne ut om du virkelig ønsker å gjennomføre dette studiet? Hva motiverer deg til å ta dette studiet? Er problemet med mistrivsel kun sosialt? Eller er det feil for deg å studere? Tar du feil fag? Kunne det vært bedre med en annen utdannelse? Tar du utdannelsen bare for å slippe å flytte hjem til foreldrene dine? For at du tror du ikke kan finne en jobb å fungere i akkurat nå? For at du ikke vet hva du vil? Eller fordi du "brenner" for faget? Fordi det leder frem til et yrke du ønsker? Er det realistisk at du får gjennomført med gode nok karakterer?

Husk at det er ganske vanlig å ombestemme seg underveis opptil flere ganger, men jeg ville funnet ut om du virkelig ønsker å studere. Det er krevende og er ikke for alle. Hvis det bare er sosialt du sliter, så ville jeg gjort noe med dette. Kanskje psykolog eller å lese bøker om kognitiv terapi så du kan hjelpe deg selv, f eks kan jeg anbefale boken "Sjef i eget liv"-en bok om kognitiv terapi av Ingvard Wilhelmsen, den er lettlest og kan være til god hjelp synes jeg.

Oppsummert så vil jeg iallfall råde deg til å ikke gå der i "ørska" og studere fordi du ikke klarer å ta beslutninger og ikke tror du har andre muligheter. Denne situasjonen løser seg ikke av seg selv ved at du "holder ut". Du mistrives og må ta de signalene på alvor, det er noe som "skurrer" og det må du finne ut av, igjen, jeg råder deg til å lese den boken, kanskje også begynne med mindfulness meditasjon for å lettere å klare å fokusere og å vurdere tankene dine i et mer realistisk lys- så det blir lettere å ta beslutninger.

Avatar

Deja vu

jan 17 2018 - 18:50
Var som å lese om min egen kresj i studiene. Totalt forvirret, ensom, følte meg dum og en helt latterlig mengde med stoff som oss skulle igjennom. Hint: gi faen i det, ikke engang professorene vet alt om det de prater om og jeg har snakket med de fleste av dem. Eksamenene er tidvis veldig temabassert / går igjen og det er slik du klarer å bestå/god karakter i faget. Du må liksom venne deg til å ikke mestre tingene du lærer, det får du gjøre når du begynner å jobbe/hobby.

Men så var det ensomheten. Den klarer jeg ikke å svare på selv, siden jeg stadig opplever at å få nær kontakt med folk i studiene bare er midlertidig, når de forsvinner tar de ikke kontakt igjen. Uansett vil jeg oppfordre deg å søke på studentorganisasjoner da du hvertfall får ha det sosialt. Å danne studiegruppe med noen er heller ikke dumt, da blir du kjent med folk og du kan lære mye raskere av andre enn hva du gjør på egenhånd.

Når det gjeld motivasjon/intresse for studie er du igjen din egen lykkes smed. Personlig så mener jeg at universitetene er altfor dårlig på dette punktet. De klarer liksom ikke å sette ting i kontekst bestandig. Når det gjelder manko på intresse er det ofte i direkte korrelasjon med manko på mestringsfølelse av det en studerer. Jeg er 90% sikker på at du ville interisert deg i studiene hvis du forstod det du studerte. Jeg tydde til alternative studiemetoder i starten for å få det til, typisk youtube istedenfor forelesninger. Ser jeg kunne skrive en roman om dette, haha, så trur jeg ender her. Ta gjerne kontakt!
Til forsiden