Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

De "andre" er så mye bedre.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

De "andre" er så mye bedre.

okt 14 2008 - 19:19
Jeg er ei 18 år gammel jente.

Helt siden jeg begynte på skolen og frem til nå har jeg i alle år blitt mobbet og utestengt.
Jeg har ikke hatt en eneste en venn jeg har kunnet stole på, desverre.
Nå for ikke så lenge siden fikk jeg anoreksi, jeg ble sykelig tynn. Det ville jeg bli for å bli like tynn og "pen" som alle de andre i klassen. Så utviklet det seg til overspising av mat og godterier, med oppkast etterpå. Det å kaste opp var helt forferdelig, så det har jeg sluttet med. Nå overspiser jeg bare, og ikke kaster opp, så jeg føler at jeg har blitt for tykk.

Nå syns jeg selv at jeg har lagt på meg VELDIG siden den tiden jeg var så tynn, og får derfor problemer med det.
Jeg tenker, og jeg føler, at jeg ser at alle andre ungdommene på min alder er så mye bedre, tynnere og pener enn meg=(

Er det noen her som hat følt elle opplevd noe av det samme?
Skrvi gjerne noen ord tilbake eller kom med tips!
Avatar

Re: De

des 14 2008 - 20:17
Hei:)
Har aldri hatt spiseforstyrrelser selv, men kjenner meg veldig igjen i at "ALLE andre" er så mye bedre, penere, verdt mer... Triste greier.
Den følelsen har jeg slitt med i mange år. Jeg håper du klarer å riste av deg de tankene og lærer å se deg selv for den du er. Kjenner deg jo ikke, men for å klare å utvikle anoreksi og bulemi må man ha større viljestyrke enn mange andre, så da er du i det minste sterk. Jeg ser også at du ser dine egne problemer slik de er og selvinnsikt er en god egenskap. Jeg håper du klarer å lange en lang liste over hva som er positivt ved deg og minn deg selv på den ofte. Håper du har mer hell med framtiden enn fortiden:)
Avatar

Re: De

april 10 2009 - 15:43
Jente 1991

Jeg har det på akkurat samme måten. jeg utviklet anoreksi for ca 1 år siden fordi jeg følte meg stygg. Nå har jeg ingen veninner og ingen å prate med. Nå veier jeg ca 44 kilo og føler meg tjukk, selvom jeg egentlig ikke er det. Har veldig dårlig selvtillit og selvbilde. Kanskje vi kunne prates? Hva er mailen din?
Avatar

Re: De

april 11 2009 - 18:35
hei.
jeg er en gut på 14 år jeg skal PRØVE å vere til hjelp.
Det er ganske normalt å synest at vi sjøl er stygge og feite.
ta deg en stund om dagen se deg i speile å si "jeg er en flott person og folk er glade i meg uansett"
å dette hjelper! det kan eg love deg <
Avatar

Re: De

april 29 2009 - 19:44
Kjære dere som sliter med anorexi. Jeg har ikke hatt problemer med akkurat dette selv. Men det jeg umiddelbart tenker er dette speilbildet som dere ser så annerledes enn oss andre .... Jeg lurer på om det er slik at dere anorektikerne FØLER dere så tykke, og derfor SER sere ikke det som ER /det vi andre ser når vi ser dere? Hvis det ER sånn, bør det kanskje handle om å finne det som GJØR at dere FØLER dere så tykke..?! Det er jo ikke sånn at speilet har egenskap i å lyve..:-) Husk at en følelse er noe strekkbart; noe som kan påvirkes og korrigeres. Et speilbilde derimot er noe konkret; noe som kan måles i cm., veies i kg. og måles i høyde. Prøv om dere klarere å resonnere dere bort fra følelsene ved å se på de konkrete bevisene; det som ikke kan korrigeres ved. Husk at det i dette tilfelle gavner dere å tenke at dere tar feil *smiler til dere og skynder meg å si jeg forstår det er lett for MEG å si, som selv ikke har det som dere. Men prøv likevel. Lykke til, og ta vare på dere selv.
Hilsen fra Løvetannkvinnen
Avatar

Re: De

juli 26 2009 - 02:23
Spiseforrstyrrelser er vanskelige greier. Selv har jeg dårlig selvbilde etter å være den 'tykkeste jenta i klassen' på barneskolen. Men jeg ble høyere, og derfor tynnere. Men etter at pappa ble lagt inn på sykehuset tidligere i år har jeg fått det vanskelig med å spise. Jeg er kvalm, og føler sjelden at jeg er sulten.

Denne følelsen har blitt litt bedre, men nå føler jeg at jeg overspiser. Jeg føler at jeg blir tykkere og tykkere, og det føles ikke greit. Så selvom jeg blir fortalt at jeg ikke lenger er 'den feiteste jenta i klassen' føles det nå sånn igjen.

Noen ganger ungår jeg å spise fordi at jeg føler at jeg kommer til å bli tykkere. Noen ganger må jeg ha mat fordi jeg føler meg deprimert. Trøstespisingen har blitt bedre siden barneskolen ihvertfall. Og det er jeg stolt over.

Du må kjempe imot spiseforrstyrrelsene! Jeg vet om noen jenter som har hatt det, men som har kommet seg ut av det. Jeg har vel antydninger til spiseforrstyrrelser selv, og det jeg gjør er at jeg ber vennene mine fortelle meg at jeg er pen på håret, eller har fine klær, fordi da føler jeg meg bedre. Vennene mine er de personene jeg stoler mest på, så det betyr mye for meg.

Hilsen Jente, 14 år
Avatar

Re: De

sep 19 2009 - 21:34
Selvtillit handler om å ha tro på seg selv, og på at man har noe å bidra med i sosiale sammenhenger. For de fleste går selvtilliten opp og ned. Man har dager der man føler seg bra, og dager der man føler seg mindre bra. Her er noen råd når selvtilliten er dårlig:

Det å tro at alle forventer at man skal være pen, sporty, sosial og skoleflink, kan gjøre at man får dårlig selvtillit. Det samme gjelder hvis man stadig sammenlikner seg med de idealene som fremstilles på film eller i media. Man tror kanskje at alle andre har det bedre enn seg selv, eller man vil være glad hele tiden. Og så blir det ikke sånn, for hverdagen består av både gode og vonde opplevelser som igjen får oss til å føle oss bra eller mindre bra.

Tenk etter: Hva er det som gjør at du føler deg bra? Er det positive tilbakemeldinger fra andre? Det at du får til noe?

For å oppleve følelsen av å få til noe, er man nødt til å utfordre seg selv iblant. Man må tørre å prøve nye ting, og å gjøre ting man ikke behersker så godt. Men det er også viktig å gjøre de tingene man føler seg trygg på slik at ikke utfordringene blir for store.

Hvis du synes en oppgave er for stor eller for vanskelig, kan du tenke gjennom hva som skal til for å gjøre den overkommelig. For eksempel: Hvem kan være til hjelp eller hvordan kan du dele oppgaven opp i mindre biter?

Et annet råd kan være at du – istedenfor å sammenlikne deg med andre – kan vurdere egen utvikling og se at du får til noe du har strevd med tidligere.


Snu negative tanker:
Hvis man har kommet inn i et mønster der man tenker mye negativt om seg selv og bare finner feil, kan det være lurt å øve seg på å snu dette.

En øvelse kan være at du hver kveld skal skrive et positivt ord om deg selv på en liste. Legg denne listen ved sengen og la den vokse seg lang. Når du leser den hjelper du deg selv til å huske på at du er mye mer enn bare det du føler når du er langt nede. Positive beskrivelser kan for eksempel være: Omsorgsfull, morsom, snill søster/bror, god i engelsk.


Del med andre
Det å gi andre personer tillit ved at du tør å snakke om hvordan du har det, kan gi deg ny tro på andre og ny tro på deg selv. Å være sammen med andre og å sortere tanker og følelser, gir bedre mulighet til gode opplevelser, som igjen er med på å styrke selvtilliten. Det er viktig å ha en god døgnrytme som gir overskudd og tid til venner og familie samt de plikter, gleder og aktiviteter du har i løpet av dagen.

Det hjelper også på selvfølelsen å gi andre komplimenter eller å fortelle dem at de betyr noe for deg. Det kan også bidra til å styrke forholdet mellom dere.
Avatar

Re: De

okt 28 2009 - 23:30
Jeg må jo absolutt si at det er vanskelig med kroppfikeringen. Det er kjempe synd at det er så mye fokus på kropp. Det er helt utrolig hvor stor del det tar av oss, og hvor mye energi vi faktisk bruker på å tenke på det.

Jeg har kjenner meg veldig godt igjen i hva som har blitt skrevet. Jeg har alltid vært den tynneste i klassen og sliter med selvbilde.

Det jeg får høre, og som jeg er veldig enig i, er at en må være glad i sin egen kropp. Det finnes mange forskjellige typer, forskjellig beinbygning og alle er ikke like. Om en er høy eller lav, tynn eller ikke, spiller hovedsaklig ingenting, i visse grenser, så lenge en er fornøyd med seg selv.

Og det er veldig viktig som sagt tidligere her, det å snu tankemønsteret. Det nytter ikke å tenke at alle andre er så mye penere, bedre og tynnere enn deg. Når du er unik person i deg selv og har alle muligheter for å nå dit du vil. Du må ha troen på deg selv! : )

En annen ting er å skaffe seg positiv energi, ved f.eks. pusteøvelser og øvelser som går på å få en bedre holdning, det hjelper for meg. Ved å gjøre rolige bevegelser bygges det opp energi i kroppen og ved trening slippes endorfinene ut i kroppen. En bra miks! : )

Advarsel. Det kan se litt rart ut :P
Eks. På øvelser kan være:
- Først gå en 1,5-2 minutter i vanlig gange. Derfra skift til å gå på tå (med samme tidsintervall). Så vanlig gange med bøyde knær (med samme tidsintervall), gå vanlig gange i ”slow motion” (med samme tidsintervall).

- Neste punkt blir å øve på holdningen. Små øvelser som går på hovedsaklig legger. Starte med øvelse som å stå skulderbredt med beina også bruke beina til å løfte deg til du står på tå. Også ned igjen. Ha så rett rygg som mulig( tenk du har en tråd opp fra hodet). Så gjøres det et par ganger.
Deretter samme utgangspunkt, men bøy knærne til de kommer fram til tærne og løft opp igjen.
Siste er en kombinasjon av de to øvre. Først opp på tå også ned med bøyde knær.

- Puste øvelsene går på å puste ordentlig med magen, holde pusten, føre luften så langt opp i lungene du klarer, også tilbake før du puster ut. Trengs øvelse!
Derfra kan du sitte/ligge med øynene lukket og tenke at du puster kald luft gjennom det ene (puste inn) og varm luft gjennom det andre neseboret (puste ut). Prøv et par ganger.
sist puster du noen ganger vanlig før du er ferdig.

- Til slutt anbefales noen uttøyningsøvelser.

Masse lykke til!

Jente, 16
Til forsiden