Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Dårlig samvittighet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Dårlig samvittighet

jan 10 2010 - 01:34
Hei
Jeg ser at det er andre her som har blitt "misbrukt" mentalt av sin mor.
Så heldige dere er, som har klart å bryte kontakten.
Mitt største problem med å bryte kontakten med henne, er at jeg får så innmari dårlig samvittighet - så mye at jeg blir redd, og handlingslammet.
Dette selvfølgelig pga av alt hun har hjernevasket meg med, om hvilket dårlig menneske jeg er osv. jeg vet jo at hun må være syk for å kunne gjøre sånn mot et barn, og syke/psyke folk skal en jo være snille mot....?
Dessuten er hun veldig ensom.
Men jeg vet også at det ikke er mitt ansvar, de problemene hun har - de må hun selv søke hjelp for.
Altså jeg er klar over alt det der, men samvittigheten min tar helt over uansett.
Noen som har slitt med det samme, men overvunnet det, og klart å bryte kontakten med sin mor?
Tar mer enn gjerne i mot råd og tips.
På forhånd takk!
Avatar

Re: Dårlig samvittighet

feb 10 2010 - 21:46
Hei.
Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Har selv vokst opp med en mor med egne problemer som ikke evnet å ta vare på meg. Hun løy mye til meg i barndommen, anklaget meg for å være vanskelig og innbilte meg at alt var min feil men at jeg ikke hadde noe å klage over fordi mange hadde det mye verre enn meg. Hun lot meg også være mye alene. Etterhvert som jeg ble eldre begynte jeg å skjønne at dette ikke kunne være riktig. Men det tok lang tid før jeg skjønte at jeg burde snakke om det som hadde skjedd.Det har vært vanskelig å ta til meg at jeg er verdifull,at det ikke er min feil at jeg ble avvist som barn og at andre kan være glad i meg for den jeg er. Etter vgs flyttet jeg vekk og det gikk flere år der jeg nesten ikke hadde kontakt med moren min. Jeg slet også mye med dårlig samvittighet. Men etterhvert lærte jeg at jeg måtte være egoistisk og tenke på hva som var best for meg selv og ikke på hva som blir forventet av meg. Har bearbeidet en del av disse tingene nå og kan ha kontakt med henne på telefon. Mest fordi hun begynner å bli gammel og syk.Men samtalene våre er heller overfladiske der jeg stortsett bare jatter med. Har fremdeles problemer med å treffe henne. I mitt tilfelle har jeg funnet ut at det kanskje ikke er riktig å bryte kontakten helt med henne. Men jeg må ta forholdsregler og verne om meg selv.
Til forsiden