Jeg hadde samme jobb i matbransjen lenge, likte meg, tjente bra nok. Etter gjenåpningen spurte jeg sjefen flere ganger om jeg kunne få flere vakter eller høyere lønn, da alt var som normalt igjen, for kontrakten min ble ikke oppfylt hver måned. Dagpengene jeg fikk var en vits, men dette var visst ikke mulig….
Jobbet videre som vanlig, og som verneombud var jeg den som tok opp eventuelle problemer, som jeg etterhvert følte jeg fikk skylden for.
En dag ser jeg ass. sjefen bruke mat fra gulvet, og jeg sa strengt i fra at dette ikke er greit. Endte med at jeg plutselig ikke lenger hadde kontakt med hen, og sjefen gjorde ingenting med det, men skyldte på meg fordi jeg ikke sa ifra pent nok. Jeg sa «hei» til ass. sjefen neste dagen jeg så hen, men fikk et stygt blikk. Jeg fikk alltid skylden, har 9247 eksempler. Sjefene gjorde jo aldri noe feil……
Jeg søkte en del fri i sommer for å jobbe et annet sted, dette hadde jeg sagt i fra om måneder før. Fikk beskjed at jeg ikke kunne ta så mye fri, fordi det er viktig å oppfylle timene i kontrakten. Samme kontrakt som i setning 2, tidligere ikke ble fylt. Men nå som sjefen trengte meg så var det visst veldig viktig…
Det har endt med at jeg måtte slutte i jobben, det var siste dråpen, jeg følte meg ikke velkommen, ble ikke bra behandlet og var skikkelig trist og irritert på jobb. Jeg kunne ikke fortsette med å ende jobbdagen med gråting og sinneutbrudd av en minste ting. Det har virkelig gått innpå meg, selv siden det er 3 måneder siden jeg var ferdig i den jobben, så tenker jeg på det hver dag, og blir sint på alt og alle for en minste ting. Gråter nesten hver dag, og har det ikke bra, mens de to som liksom hadde ansvar for at alle ansatte skal ha det bra på jobb, beholder stillingene sine og tjener fett mens jeg sitter igjen her med onde tanker og like tynn lommebok som da jeg var 14. Jeg blir sur på familie og kjæreste som ikke har gjort noe vondt, og jeg føler at alt er så urettferdig. SKIKKELIG urettferdig. Og det gjør så mye med sinnet som jeg ikke klarer å forklare. Har fortsatt den jobben jeg hadde i sommer. Jeg elsker den, men det er ikke alltid jeg klarer å fokusere, for jeg har alltid mine tidligere sjefer i hodet. Jeg har det ikke bra.

Jeg syns du skal prøve å ikke tenke så mye på det. Dritt med dårlig økonomi, men det vil ta seg opp igjen må du tenke. Du burde begynne å trene hvis du ikke allerede gjør det. Du kommer til å føle deg så mye bedre når du setter i gang.
De to møkkasjefene dine fortjener ikke en dritt fra deg, ok? Du skal heve deg over den dritten og ikke se deg tilbake. Slutt å være sint, lei deg og deppa pga dem. Hva tjener det deg i lengden å gå rundt og føle det sånn?
Hver GLAD for at du slutta på det møkkastedet. Du burde heller gitt dem begge fingern siste dagen du var der!
Slutt med sutringa og begynn å planlegg fremtida

Jeg er enig i forrige kommentar, "drit i dem".

Håper det ordner seg med fulltidsjobb for deg snart og at du da kan legge den vanskelige opplevelsen bak deg. Jeg forstår godt at du føler deg krenket over behandlingen, det skal jo ikke være slik, men ikke ta det personlig, andre har opplevd og vil oppleve akkurat den samme på den arbeidsplassen. Dette er heller ikke noe unikt tilfelle, dessverre, mange opplever urettferdige sjefer.

jeg var på jobbintervju
kom med en fantastisk idè
fikk ikke jobben
bare måneder senere
ble min idè et faktum
de to som intervjuet meg
hadde selvsagt stjålet idèen min
til egen berikelse de luxe
en helvetes urettferdig historie
det er jo livet i et nøtteskall det