Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Dårlig forhold til familien

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Dårlig forhold til familien

feb 24 2018 - 14:28
Jeg skriver dette her, i et håp om at det er noen andre som kjenner seg igjen.
Faren min har vært narkoman helt siden jeg ble født, og moren min skilte seg fra han da jeg var 6 år. Jeg var alikevel en pappajente, og besøkte han flere ganger i uka etter at vi flyttet fra han. Jeg kunne prate med han om alt, og han var så utrolig snill. Dessuten visste jeg ikke at han var som han var, før jeg begynte på ungdomsskolen, og jeg fikk beskjed av barnevernet om at jeg ikke fikk ha kontakt med han lenger. Det var vanskelig å holde meg unna han i starten, men nå har det gått 6 år uten kontakt, men jeg tenker på han daglig.
Jeg har ikke et typisk mor og-datter forhold med moren min. Forholdet vårt har vært dårlig fra jeg ble tenåring, og det var først da jeg begynte å tenke over oppveksten min og hvor tungt jeg egentlig har hatt det. Moren min har aldri satt seg ned med meg og forklart hva det er som feiler faren min, når jeg ikke var gammel nok til å forstå det selv. Hun har aldri støttet det jeg har hatt lyst til å gjøre av fritidsaktiviteter, hun har ikke latt meg få velge det jeg selv vil av utdanning. Hun har også hele tiden prøvd å få meg interessert i hennes hobbyer, som aldri har interessert meg. Så ja, hun har prøvd hele veien å skape sin egen drømmedatter, noe jeg føler jeg ikke er. Nå er jeg 20, og vi har dårlig kjemi, ingenting å snakke om, og jeg er rett og slett anspent rundt henne. Jeg tror jeg er anspent fordi jeg er skuffet over henne. Jeg synes hun har vært en dårlig mor med tanke på at faren min ikke har vært den faren han burde ha vært, og at hun ikke forstår hvor vondt jeg har hatt det i flere år nå. Jeg har aldri kunnet snakke med henne om hva jeg føler, og jeg har holdt det inni meg så lenge nå. Samtidig har jeg skuffet henne, fordi jeg ikke er den perfekte datteren hun sikkert ønsket seg. Jeg tror også det er henne som sørget for at jeg ikke fikk ha kontakt med faren min lenger.
Så det jeg egentlig prøver å komme frem til, er at jeg føler jeg ikke har en mor eller far som er glad i meg. Eller, jeg vet at faren min var det, men han har tatt et valg som har ødelagt mye for de rundt seg. Forholdet mellom meg og moren min kommer aldri til å bli bra nok. Men heldigvis har jeg en kjæreste som jeg har bodd med i 3 år nå, og uten han så tror jeg ikke at jeg hadde vært her i dag.
Avatar

Takk

feb 25 2018 - 09:56
For at du deler. Jeg har sendt deg en melding :)
Til forsiden