Helt siden jeg møtte nåvernede samboer har jeg skjent på en følelse av noe «galt» uten å helt klare å sette fingeren på det. Men, jeg tror endelig jeg begynner å se han for hva han er. Har også holdt dette helt for meg selv, noe som gjør det vannskelig å se situasjonen litt objektivt. Derfor lager jeg et innlegg her og håper noen kan hjelpe meg med å forstå om dette bare er pirke ting eller om det er noe mer.

-Det som «lukket» meg inn i forholdet var måten han ga uttrykk for forståelse for min vonde fortid, og at han ønsket å hjelpe meg. Men, det viste seg relativt fort at han ikke tok forholdet like seriøst som meg og begynte å gjøre alvorlige ting bak ryggen min med en gang. Dette har skjedd gang på gang.

-Han har vert voldelig mot meg, men dog bare under påvirkning av alkohol.

-Han lover meg så mye hele tiden, men som aldri skjer og jeg blir så forvirra. Han kan si «Skal vi gjøre noe koselig til helgen?» Og når helgen kommer så ender jeg opp i dårlig humør fordi det jeg har gledet meg til, har han glemt og erstattet med noe han vil gjøre selv. Dette med å gi meg forventninger kan spesielt på bursdager og viktige dager.
-Han er fæl på å kommentere svakhetene mine, han kommenterer absolutt alt faktisk. Fks hvis jeg søler noe, mister noe, gjør en generell feil, uansett hva det er så er han rett på og kommentere fks «Oi det der klarte du ikke så bra» Når jeg ber han la vær å kommentere så pleier han å bli sur og
si «Prøvde bare å starte en samtale»
-For ikke lenge siden lagde jeg god middag, og hadde kjøpt vin osv for å lage en hyggelig kveld. Denne kvelden sa han «Neste gang du lager god middag, så gjør ditt og datt» og dette irriterte meg veldig pga «Neste gang» fordi han forventer tydeligvis slikt av meg, mens han selv aldri noen gang har orda en koselig kveld for meg. Tror ikke han en gang har laget middag uten at jeg må spørre på forhånd.
-Han viser ingen tegn til å bry seg om de helseplagene jeg har fått, og blir ikke sjokkert eller brydd når jeg viser han at det har blitt værre. Han hjelper overhode ikke med å gjøre livet mitt lettere eller bedre. Men det gjør jeg for han hele tiden.

Disse tingene blandt mange andre gjør at jeg omtrent hater han, fordi jeg føler han bruker meg for alt jeg er verdt uten å gi en eneste smule tilbake. Men er det bare at jeg overreager, eller kan det ligge noe mer bak de tingene jeg har nevnt her?

Jeg setter uendelig stor pris på hjelp.

Dette høres ut som mishandling. Du kan skrive noen meldinger med meg hvis du vil, da må du visst i såfall også sende meg en venneforespørsel for at den skal komme frem, men den kan du bare slette igjen når som helst hvis du vil.

altså
det virker som
dere begge
er opptatt av
hans ve og vel
det er nødt til
å gå rett i dass
vellykkede forhold krever
at man tenker på hverandre
empati og omsorg og hengivenhet
er noen enkle stikkord da ;)

Hei! Jeg har selv vært i et lignende forhold.. alt startet fint. han virket genuint intereressert i å hjelpe meg med mine "problemer".. men når vi flyttet sammen gikk ting veldig dårlig! mange av tingene du nevner hendte med meg.. endte opp med måte fysisk og psykisk vold..

Vet det kan vanskelig å høre fra andre at forholdet er misbrukende.. og det kan være vanskelig å komme seg ut av, men håper du innser hvilke verdi du har og at det der ikke er riktig måte å behandle de du sier du elsker!

Ønsker deg alt godt, og lykke til!

DU FORTJENER BEDRE!