Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart to år, og han har diagnosen bipolar 2, og går på medisiner. Vi har det egentlig fint vi, men er litt ting jeg ikke er helt fornøyd med. Han prater aldri om hvordan han har det, og trekker seg heller tilbake og vil være alene til tider (han sier han takler ting best sånn, så lar den gå, selv om jeg tror det er litt usunt). Aner aldri hva han tenker eller hva som foregår oppi hodet hans. Han kan også bli ganske fort sint, og det her resulterer i at jeg ikke tør å spørre eller f.eks. ta opp ting som jeg ikke er helt fornøyd med i forholdet (personlig sliter jeg litt med angst, overtenking og lav selvtillitt, noe som ikke hjelper på). Det blir over litt lengre perioder veldig lite nærhet i forholdet fra hans side, noe som ofte fremprovoserer overtenking hos meg, som igjen fremprovoserer angst og igjen blir til en følelse av ensomhet (og til slutt ett litt heftig gråtesammenbrudd, noe som oftere enn jeg skulle ønske gjør han irritert). Han sier at han ikke kan gi meg mer oppmerksomhet/nærhet når jeg ber om mer av det i hverdagen, så har gitt opp den kampen.

Det er sjeldent vi kan kommunisere om noe uten at han tar det personlig (går i forsvar), blir sint , eller gir meg inntrykk av at det er jeg som overtenker/surrer og nevner til tider da at vi begge er "crazy" (dette sier han ofte når han er i trøstende humør, som kan komme hvis han har en bra dag eller etter sint). Jeg har først de siste mnd. begynt å tenke (etter litt lesing) at oppførselen hans kan komme av diagnosen (at han har så mye med seg selv og sånt), og nevnte det til han en dag vi faktisk pratet rolig og da sa han "ja, det er derfor". Tingen er det at jeg har en veldig god venninne med samme diagsnosen, som er ganske så anderledes fra hvordan han oppfører seg, så er litt usikker på om disse tingene er ett personlighetstrekk eller om det kommer av det.

Jeg har jo egentlig ikke peil her, så kunne trengt litt informasjon og erfaringer generelt, og gjerne også noen tips til hvordan få til en god kommunikasjon når det er som det her? Det er fra hans side utelukket å prate om hvordan han føler det "den dagen", med veldig veldig få unntak.

Vil bare legge til at vi har det mye fint også, han kan i perioder være utrolig kjærlig, god og gi meg masse oppmerksomhet. Er bare ofte at disse periodene varer kortere enn de "kjølige", så de forsvinner litt bort og jeg glemmer de litt.

Har man møtt en bipolar person, så har man møtt én bipolar person. Det kan utarte seg på veldig mange forskjellige måter utifra personlighet, baggasje, erfaring osv. Jeg ville oppfordret han til å prøve litt samtaleterapi for å bli klokere på diagnosen hans, for hans del også, ikke bare for forholdets skyld. Og gjerne ikke apropos en krangel ;)

Hei, jeg er gift med en bipolar 2 kvinne. Vi har vært gift i over 20 år. Ta gjerne kontakt om du ønsker å prate. Jeg vet jo ikke alt, folk er forskjellige men sitter jo på en god dose erfaring rundt dette.
JR