Hei

Jeg er en 1 år gammel gutt-er bifil. Ja måtte understreke dette fordi at det er då jeg kom ut alle mine problemer begynte.

Kom ut til foreldrene mine for ca 6 månader siden, siden da så har pappa alltid kommet med dumme, smertefulle (for meg) og ufattlig iriterende homophobiske kommentarer. Noe jeg reagerer strekt på! Utrlig sterkt! Derfor ender det nesten hver dag med at vi kranlger, karngler mye. Som igjen går ut på at jeg ligger oppe i nettene og griner. Elsker han meg ikke? Vet ikke. Trur ikke det!
Han kan ikke komme øve det at jeg er bi, har i tilleg nå fått men eg gutt jeg holder på med- Sebastian. Han skal komme her på søndag! Er sykt redd for at pappa klarer ikke å holde hjeft. Jeg kna ikke miste Seb, han er mitt motivasjon!

Men ja som sakt så er det slikt at jeg ikke får noe "felles skap" eller "tone" med pappa, forholde vårt har dødd den 20 juni da jeg kom ut.

Har noen opplevd noe lignedes? Hva gjør dere for å få faren eller moren til å akseptere?

Vurderer strekt å bare kline sånn lenge med sebastian foran pappa så han kan ikkje gjør noe med dette! Men sånn ser jeg er heil lost, vet ikke hva jeg skla gjør? Noen som har noen ideer?

Setter STOR pris på alle svar <3!

Takk for at du orket å lese!

Faren din hørtes ikke noe hyggelig og støttende, det gjør meg trist. Du fortjener bedre! Du er utrolig modig.

Ofte trenger (spesielt sneversynte) foreldre litt tid på godta legningen din. Det kan ta tid. I mitt tilfelle ble det bedre når de ble kjent med kjæresten min og så på henne som en person istedenfor bare en JENTE (!!) som datteren deres/barnebarnet/niesen var sammen med. De ble svært glad i henne og med tiden ble de mer og mer vant med det, til slutt var det helt naturlig for til og med bestemoren min. Om den personen som var glad i meg var en jente eller gutt, betød ingenting så lenge jeg var lykkelig. Håper det utvikler seg slik hos deg også. Vi mennesker blir vant til det meste. Fortsetter faren din å være kvalmende, så er han en dust. Rett og slett. Råder deg til å ikke være for "in your face" med kjæresten din med det første. Da pusher du det og gjør ikke saken noe bedre. Ta det litt sakte og vent med sussing og slikt. Det gjør foreldre generelt stresset, hehe. Lykke til videre

Det er dessverre ikke mye jeg kan bidra med, som ikke allerede er sagt i forrige innlegg. Jeg er pappa til en jente på 16 og en gutt på 12. Datteren min liker begge kjønn, men er nå for det meste sammen med en jente. I det siste har det også dukket opp en spennende gutt, så tiden vil vise hvor alt bærer.

Poenget mitt her er ikke å utlevere barna mine, men de har vokst opp med viten om at det viktigste for oss som foreldre, er at barna våre har det bra, uansett om de får kjæreste av samme eller motsatt kjønn. Alle kombinasjoner er like velkomne.

Er ikke det det viktigste? At barna våre skal ha det bra? Rasisme og homofobi tyder på en stor usikkerhet eller mangel på viten. - Andre folkeslag og legninger er ikke farlige, en del ideologier KAN være det, men det er en annen diskusjon.

Pappaen din bør på et eller annet vis forsøke å formulere sine tanker og ta seg tid til å bli kjent med dette nye og ukjente som han frykter. DU må la han få tiden, og heller overhøre kommentarer og provokasjoner, kanskje bare smile litt i stedet, kanskje hjelpe han å finne nettstoff om temaene. Dersom dere klarer å unngå krangel og du viser tydelig at du har det bra med valgene dine, så kanskje han med tiden kan slå seg til ro med at du også har det bra?

Legning er som musikk og mat finnes i alle varianter. Selv har jeg aldri forstått hvorfor folk henger seg oppi det.

Ja, og en del av oss liker nesten all slags musikk og mat...