Hei,

Min samboer og jeg har vært sammen i 2,5 år. Vi har bolig, bil og to katter sammen. Men i gjennom forholdet har jeg blitt veldig såret og det har gjort meg usikker på vår fremtid sammen selv om jeg elsker han veldig høyt. Det har seg slik at han drikker mye når han drikker, han klarer sjeldent å beherske seg. Finnes det mer alkohol tilstede så forsvinner det. Jeg ser på dette som et alkoholproblem selv om han ikke mener dette. Kanskje tar jeg feil? De gangene han drikker mye skjer det alltid noe dumt. Om vi har vært ute sier han vonde ting til fremmede og vonde ting til meg om jeg sier ifra. Han roter bort dyre ting og oppfører seg veldig dårlig. Jeg har gjentatte ganger tatt det opp med han og selv om han lytter til en viss grad hjelper det ingen ting. Neste gang han skal ut med venner eller kollegaer så skjer det igjen. Det er ekstra vondt når han skal fylleringe meg når jeg er med venner og familie og hygger meg. Tar jeg ikke telefon blir han sint. Jeg syns rett og slett det er ubehagelig og når han ringer mens jeg prøver å ha en hyggelig kveld kniper det seg i magen min og jeg bekymrer meg for at noe skal skje han, at han skal miste mobil, kort etc. Han ødela en gang en hytetur for meg. Jeg klarte virkelig ikke å kose meg og gruet meg til å komme hjem å se hvordan tilstanden var, som var dårlig.

Et par ganger har jeg prøvd å si fra når han er full at dette ikke er greit, og et par ganger har han da blitt så sint at jeg er redd han skal slå meg. Kan hende jeg har overtenkt dette men det er slik det føles, så jeg har ikke sett poeng i å ta det opp der og da lenger. Det var kanskje en dum ide til å begynne med.

Nå hadde det gått veldig fint i noen måneder egentlig men så skulle han ut med kollegaer i kveld og han kom ravende inn døra nå i natt, kjeftet på meg og sa jeg skulle komme meg ut av soverommet. Jeg var egentlig på vei til å sovne etter en film jeg så på sengen. Han hadde også blod og skitt på seg så tror han hadde falt og slått seg. Men når jeg spurte om det ba han meg gi faen og se til å komme meg vekk. Han var svært beruset og klarte så vidt å stå på beina eller komme seg i seng. Dette etter en lang kveld der jeg bare har gruet meg til han skulle komme hjem, for jeg visste jo at det ikke ville gå bra...

Saken er at jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut dette. Er det jeg som ikke henger på greip? Jeg er redd jeg skal slutte å elske han. Jeg har prøvd å få han til å forstå at dette er over streken men så skjer det jo igjen og igjen. Jeg synes det er skikkelig flaut at han oppfører seg slik og har ikke turt å snakke med noen andre om det. Kan parterapi være noe eller burde jeg innse at jeg kaster bort livet? Vi har jo hus og katter og ønsker ingen ting mer enn at det skal fungere. Jeg er også redd hvis jeg går fra han at han kommer til å være et monster når det gjelder å dele eiendeler og evt kattene.

Sitter nå midt på natten og gråter og lurer på hvordan jeg kan ta det opp i morgen slik at han kanskje endelig forstår. Er han ikke villig til å håndtere alkohol bedre for oss? Han sier jo at han elsker meg nesten hver dag. Er jeg håpløs og forventer for mye? Burde vi avstå alkohol helt?

Dette er ett alvorlig alkohol problem. Mem samtidig så er ikkje alkoholen problemet, det er tydeligvis større problemer, men når man drikker alkohol så mister man hemninger og følelser og tanker får fritt leide. Eg ville fokusert mindre på alkoholen og gått til bunns i de faktiske problemene fordi det er noe annet her som er problemet.

Eg selv sliter med forskjellige ting og når eg drikker så blir det lettere for meg å la følelser ta overhånd, så eg vil ikkje si alkohol e problemet

Mange som ikke takler sprit, men vin og øl går greit. Mens andre bare blir slem når de drikker. Da er det ofte ikke et avhengighetsproblem, men derimot at kroppen reagerer negativt på alkoholen og gjør dem sint. De er ofte veldig snill og grei ellers.Så kansje han kan sove ut rusen et annet sted om han må drikke sprit eller lignende?