Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Alene igjenn

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Alene igjenn

juni 15 2008 - 04:25
Jeg er så fustrert i natt at jeg ikke kan annet en å få det ut til noen, siden det ikke er noen jeg kan prate med så er dette eneste mulighet til å få ting ut.

Jeg har en samboer som jeg har bodd sammen med i 2 år, når vi ble sammen hadde jeg nylig sluttet med stoff. Jeg brukte det som en flukt fra meg selv fra jeg ble 15 og depresjonene begynte. På min 19 års dag sluttet jeg med stoff, og 2månder etter det traff jeg min samboer. Jeg har kjempet meg gjennom helvette for å komme så langt som jeg har med angsten min, abstinenser, selvskading og depresjon.

Nå har forholdet vårt begynt å skrante og det skremmer meg.
Samtidig føler jeg at vi blir mer og mer fremede for hverandre, den eneste jeg føler at jeg kan prate med er min samboers bror. Han har midlertidig flyttet inn hos oss(og skal flytte ut om noen dager).
Det er synd å si det, men jeg har nokk blitt litt forelsket i han. Ikke det at jeg noen gang vil la det bli til noe for jeg skal ALDRIG påføre noen så mye smerte, i hvertfall ikke noen jeg føler at jeg skylder så mye som min samboer. Selv ikke hvis vi hadde gjort det slutt så hadde jeg ikke kunnet røre han, på grunn av respekt for min samboer.

Alt dette kunne jeg levd med, om han hadde funnet seg en kjæreste så hadde jeg blitt glad på hans vegne.
Det jeg ikke kan leve med er at mitt søskenbarn(og fram til i natt gode vennine) bestandig skal ha alt jeg har lyst på.
Hun vet nøyaktig hvordan jeg føler for han.
Men likevell så ligger de i samme seng akurat nå. Sviket er det som plager meg.

Den siste uka har angstanfallene kommet oftere igjenn. Jeg er deprimert hele tiden og tror jeg har en rar type mild kjerlighetssorg. Og nå føler jeg meg mer alene enn på lenge.

Jeg har ikke så lett for å få meg venner og jeg har kjent henne hele livet. Jeg synes ikke jeg er urimelig, hun kunne hold seg unna. Hun har minst 2-3 gutter stående på hold hele tiden og har sex med dem alle i hurtigløpende rekkefølge.
For en kort tid siden begynte hun å flørt med en gutt som jeg har kjent siden barnehagen, han er en av mine beste kompiser. Dette hold hun på med uten å ligge med han, snart fikk hun bruke bilen hannes som hun ville. Og jeg er sikker på at hun fikk flere fordeler ut av han.
Så en helg drakk hun seg full og begynte å rote med en annen gutt rett foran øynene på kompisen min...

Jeg ville aldrig holdt ut så lenge jeg har med henne vis hun ikke hadde vært den av veninnene mine som står meg nermest. Men nå i natt har jeg mistett henne, dette føler jeg at jeg ikke kan tilgi.

Det gjør så vondt og jeg føler meg så alene.
Det som er mest skremende er den lille stemmen bak i hodet mitt som sier "jeg klarer ikke mer".

Kan noen der ute svare på dette, jeg trenger å få delt dette med noen.

*beklager hvis dette er veldig usamenhengende, har grått 2,5 time i strekk nå*

Avatar

Re: Alene igjenn

juni 21 2008 - 10:22
hei på deg
håper du har det bedre nå, jeg har akkurat oppdaget denne siden så det er noen dager siden du skrev om den vanskelige natta. Men det virker som om du er en sterk person, selv om du kanskje ikke føler det selv. At du greide å slutte med stoff og komme deg gjennom abstinenser og masse angst osv viser jo at du har veldig mye å gå på!,-)

Jeg vet ikke hva du skal gjøre med venninnen din eller samboeren din - det er farlig å gi råd - følg magefølelsen din!!! Bare du kan vite hva du skal gjøre - lykke til.
Avatar

Re: Alene igjenn

juli 14 2008 - 11:08
God morgen

Det som slår meg er at du er nødt til å være en person med mye styrke, det krever personlighet for å komme seg ut av rusproblemer. Du har virkelig oppnådd noe og fått ett nytt liv. Nyt det!

Du skriver at forholdet deres har begynt å skrante og at det skremmer deg. Mitt beste råd er at du kjenner på følelsene dine. Er du mest redd for å være alene eller du mest redd for å miste han som person. Hvis sistnevnte er tilfelle så bør du vurdere å kjempe for forholdet ditt. Men husk at det kreves to personer for å lykkes. Føler han også at dere sliter.

Det er ikke galt av deg å ha utviklet følelser for broren til din samboer, men er nok enig i at det er lurest å holde seg unna han. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

Søskenbarnet ditt er nok veldig sjalu på deg siden hun må vise at hun kan få de tingene som du ønsker deg. Hun virker som en veldig usikker person med problemer i forhold til menn. Kanskje leter hun etter en form for trygghet.

Venner er ikke lett å finne. Men hvis du fortsetter å lete så kommer du til å finne noen som kan være der for deg - og som du også kan støtte andre veien.

Den lille stemmen i bakhodet skal du ikke høre på. Du har vist at du kan klare det meste, men kanskje er det slik at du trenger litt tid nå. Av og til må enn i gang med prosjekter som tar tid. Lykke til
Til forsiden