For første gang i hele mitt liv, midt på natta.., ved en tilfeldighet, havnet/kom jeg innpå "sidetmedord"..... Lang historie kort av 39 år.., dette er den beste "helsetjenesten" jeg har møtt..., Litt kritisk i starten.., men etter hvert tørte jeg å si/dele tanker jeg ikke har turt å dele med verken mann eller venninne, for så å få en forståelse av jeg er ikke gal...., Jeg trenger bare bli sett, og forstått..., så er det liksom check<3 Fikk svar på chatten med det samme også... Tok et steg i dag.., litt brått og uventet...., takk, du som møtte meg i dag..., en blanding av paranoia og svik før i tiden.., gjør at jeg ikke stoler på noen..., i dag delte jeg ting med deg jeg aldri hadde turt å dele med noen, du ga meg tid, fred og forståelse<3 Tenkte egentlig at jeg har det ok, at det var andre som trenger tiden deres mer enn meg....,men du så meg, og vi chatta videre..., for første gang på leeeeenge, egentlig siden 2013, da jeg mistet min soulmate.., pappa, som forstod alt (like barn leker best), følte jeg meg sett... selv på en chatt..., helt uvirkelig.. Tusen takk<3 Jeg mener psykisk helsevern i Norge i dag er skremmende.., skal ikke dømme alle under kam....,men hvert med på det meste.., får egentlig angst når jeg ser en ambulanse, og kjenner på følelse av hat, angst, skremsel og skam (er jo ikke helt uskyldig selv heller...,annen story)... men det jeg ville dele, etter å ha takka og bukka<3 handler jo, som i overskriften....ADHD, og Bipolaritet....Vente kø på 1,5 år for å få diagnose..., men det er ikke samme lege (nevropsykolog) som da kan gi deg medisiner.., da er det ny vente kø på hjelp fra DPS (ish 1 år), men hvis du da ikke er sykemeldt eller ufør..., blir du ikke prioritert..., Jeg gikk derfor privat.. (volvat--f..... sinnsykt dyrt), men når du endelig etter 38 år begynner å få svar på hvorfor du er litt (eller mer haha)annerledes, oppdaget jeg at jeg fikk hastverk med å rette opp i "problemet".... Det har tatt meg ett år å innse..., selv med/eller uten medisiner., blir jeg aldri "frisk".... Eneste positive jeg har fått ut av venting, diagnose, og prøvd en haug av medisiner....., er at jeg nå kan akseptere meg selv, og se meg selv i speilet..., og "vite" hvem jeg er....., tatt ett år da....ble jo nesten hysterisk når jeg fikk diagnosen, for jeg ville bare bevise for de rundt meg at det IKKE var/hadde ADHD...., problemstillingen nå da..., dette høres nesten ut som en vits...Er at det var det, jeg har akseptert det, og meg selv for første gang på 39 år..., men nå er de (snakker nærmeste), som ikke "vil" akseptere det..., (de som oppfordra meg til å sjekke det ut...omg...)..hvis noen skjønner..., de mener at det kan fikses, og gjøres noe med...at man styre impuls og sinnekontroll bl.a..... assa..... Det jo det som er en del av ADHD..., alt er ekstremt..., ekstremt snill, e..sint, e..impulsitiv... Det går jo ikke ann å rette opp i det eller ? JO selvsagt i noen situasjoner klarer jeg å tenke meg om..., og i mitt tilfelle.., min safe haven som er jobb og hundetrening.., klarer jeg det..., men det er 2 områder, jeg mener er unikt med ADHD, når du går inn for noe, er det med hel sjela....., men dette er jo ikke valgfritt i mitt hode/mening, og er helt ubevisst.. men når andre senarioer ikke funker..., er det 100 % i dass.... Jeg klarer f.eks ikke sosiale sammenhenger med "venner" man ser en gang i året.... Hyggelige folk og alt det der.., men mange bekjente på pinnekjøttlag f.eks...erlik-Drita, og gjerne brisen før ankomst..., fikser det ikke..., men det forventes av meg.., at jeg fikser, og oppfører meg..., siden jeg presterer og forholder meg til like mange eller flere på jobb og hundetrening.... Gir det mening for noen ? Skjønner og vet det er ADHD...., men å forklare dette til de som ikke har det...., føles som å gå i skogen å prate til en Furu eller Gran....
Takk for en fantastisk side nok engang<3 "håper" (selvsagt ikke, men jo...) at det er flere med samme diagnose.., for tilhørighet, samhold, diskusjon, forståelse, samtaler, andre opplevelser/oppfatning.. osv, alt gir uansett mening, eller/og, i en noen ganger altfor meningsløs og ensom verden (selv med mange rundt deg) <3