Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Å være en vanskelig venn..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Å være en vanskelig venn..

jan 28 2009 - 13:12
Jeg ser på meg selv som en vanskelig venn og faller sikkert i kategorien som energityv og en slik venn man helst bør kvitte seg med. Jeg prøver å la være å ta for mye plass, men det er ikke alltid like lett. Jeg sliter med å holde kontakten med nye venner jeg har skaffet meg. Klarer alltid å gi et godt første inntrykk, men etterhvert så ser folk den ordentlige meg.

Kunne ønske jeg var en slik person som folk vil ha som venn. Men jeg er ikke spennende nok. Har alt for mye personligbagasje og etterhvert som disse nye vennene mine ser det, så glipper kontakten. Jeg skjønner at det ikke er så artig å oppdag at den nye venninnen har problemer med seg selv. I tre år har jeg prøvd så godt jeg kan å unngå å bli for personlig, snakke om meg selv så lite som mulig. Hvis folk spør så har jeg det som regel alltid bra eller kjempe bra. Men så glipper det inn i mellom og jeg sier at jeg ikke har det bra med meg selv. Enten skjer det i fylla og noen ganger i edru tilstand. Etterpå får jeg kjempe dårlig samvittighet. Jeg unngår folk, blir som regel overbevist over at folk ikke liker meg.

Jeg vet egentlig at det ikke er noe galt med andre, men det er jeg selv som ødelegger venneforhold ved å trekke meg unna. Hvilket bare gjør meg mindre attraktiv som venn. Problemet ligger ene og alene hos meg, og jeg er selv skyld at venner forsvinner. Det er nettopp det som gjør det så vanskelig. Jeg aner ikke hvordan jeg skal bli bedre. Det hele er en ond sirkel. ganger i edru tilstand. Etterpå får jeg kjempe dårlig samvittighet. Jeg unngår folk, blir som regel overbevist over at folk ikke liker meg.

Jeg vet egentlig at det ikke er noe galt med andre, men det er jeg selv som ødelegger venneforhold ved å trekke meg unna. Hvilket bare gjør meg mindre attraktiv som venn. Problemet ligger ene og alene hos meg, og jeg er selv skyld at venner forsvinner. Det er nettopp det som gjør det så vanskelig. Jeg aner ikke hvordan jeg skal bli bedre. Det hele er en ond sirkel.
Avatar

Re: Å være en vanskelig venn..

feb 1 2009 - 21:41
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
Hele tiden føles det som om andre ikke liker meg og prøver å få meg til å føle meg ille, noe som fører til at jeg ikke klarer å oppføre meg normalt rundt andre.
Det verste er venner, kjæreste og familie. Bare en liten negativ tone er alt som skal til for at jeg lager bråk.
Og alt det sliter på selvtilliten, for det er der problemet ligger egentlig.
Jeg prøver å ikke ta alt som kritikk, prøver å være positiv, men er liksom i konstant forsvarsmodus.

Det som er så teit er jo at jeg forstår selv hvor mye dumt jeg gjør, som du sier forstår du også selv at du kan være "en dårlig venn". Men det er en veldig ond sirkel..

Det kan være lurt å få hjelp med å få bedret selvtilliten når man har sånne problemer, før man utvikler mer angst og negative tanker om seg selv..

Avatar

Re: Å være en vanskelig venn..

feb 22 2009 - 19:45
kjenner meg altfor godt igjen på det som er skrevet om emnet,har ingen problem med å skaffe venner men å holde på dem se det er vanskelig . Har oxo hatt store problemer i forhold til samboere og familie noe som nesten alltid ender med at jeg trekker meg unna og står ensom igjen.
tror det grunner i liten selvverdi men vanskelig å rette på det er sikkert
Avatar

Re: Å være en vanskelig venn..

feb 22 2009 - 21:43
Jeg har det på samme måte.
Et eller annet sted på veien mistet jeg mye av selvtillitten min.
Jeg har heller ikke vanskelig for å få meg venner,
men mister mange når jeg viser mine virkelige sider.
Det er nesten så jeg ikke gidder å bli kjent med nye
mennesker lenger fordi jeg vet hvor det bærer..
Avatar

Re: Å være en vanskelig venn..

april 22 2009 - 16:46
til Katrine09

Hei, jeg skjønner deg veldig godt og jeg føler det sån hele tiden også. Jeg "kjenner" mange, men har egentlig ikke noen venner venner liksom. Jeg unngår å fortelle mye om meg, for jeg føler at vis folk får vite om angsten min og alt annet jeg sliter med, kommer de ikke til å gidde å være venner med meg eller at de kommer til å syns jeg er rar.

Vis du noen gang trenger en å prate med, så er det bare å svare her og jeg kan gi deg mailen min eller noe sånt.
Avatar

Re: Å være en vanskelig venn..

okt 5 2009 - 21:44
Kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver.
Uff jeg føler jeg har lyst til å si/skrive masse til flere av innleggende her for alt treffer meg i grunnen.. men jeg er så på bunnen at jeg får ikke til å skrive noe særlig.. =( har bare lyst å komme i kontakt med andre, møte nye som er i samme situasjon..
Avatar

Re: Å være en vanskelig venn..

des 14 2009 - 09:17
hei.jeg skjønner hva du mener.det er vanskelig når man man har psykiske lidelser og forholde seg til andre mennesker.jeg har vært heldig og har gode venner som hjelper når jeg har problemer.føler det er for mye for dem.Kanskje du bør prøve å være ærlig og fortelle at du slitter selv om jeg skjønner at du kanskje ikke stoler på folk.tro meg du kan faktisk bli overrasket.
Avatar

Re: Å være en vanskelig venn..

des 14 2009 - 22:49
Mye kjente tanker her i grunn. Jeg har selv trukket meg tilbake fra det sosiale liv. Har venner men er ikke noe flink til å pleie vennskap. Jeg har ikke noen folk i min omgangskrets som jeg virkelig trives med så jeg holder meg for det meste for meg selv. Det som er litt av saken her er at man mister vedlikehold av de sosiale ferdighetene. Dette kan medføre at man føler seg usikker når man er sammen med andre.

Jeg har vel i grunn bygget meg opp en illusjon om at jeg likegjerne kan belage meg på et liv i ensomhet og legger opp dagene deretter. Jeg tar sjelden kontakt med folk og jeg prøver hele tiden å si til meg selv at jeg ikke trenger noen andre. De trenger heller ikke meg for jeg føler at jeg ikke har noe spesielt å tilby. Sannheten er vel en annen men det er slik det ligger an inne i mitt hode.

Det er veldig mange mennesker som har problemer av en eller annen art. Jeg vil vel si at utfordringen består i å tørre å ta av maska og være seg selv fullt ut på godt og vondt. Jeg har funnet ut at det er mulig å hoppe ut i det og responsen har vel i grunn bare vært positiv. Jeg har fått mange gode samtaler med mange forskjellige mennesker og jeg har lært utrolig mye. Man aner liksom ikke hvor folk står hen før maskene er senket og man virkelig begynner å snakke sammen. Det er helt klart en sperre som ligger inne hos oss mennesker som gjør det vanskelig å utlevere oss selv. Jeg tror i grunn man er redd for å vise seg sårbar for andre mennesker. Jeg vil ikke oppfordre til å åpne opp for hvemsomhelst men man har veldig mye å tjene på å snakke med folk om dypere ting selv om man ikke nødvendigvis kjenner dem. Til tider føles det bedre å snakke med folk man ikke kjenner. Et godt eksempel på dette er forum slik som dette. Her kan man "snakke" sammen og få råd, tips og dele erfaringer. Om flere og flere begynner å bruke slike forum aktivt kan man lære mye om seg selv og mye om andre.
Avatar

Re: Å være en vanskelig venn..

jan 18 2010 - 12:54
jeg føler vel at jeg er en vanskelig venn.ei nær venninne av meg er vel blitt sliten av problemene mine.hun har prøvd å hjelpe meg i 10 år.nå føler jeg at hun ignorerer meg.Jeg er så lei meg for det og skuffet.har andre nære venninner men har ikke fortalt dem om hva som har skjedd mellom meg og hun venninna.jeg skjønner at hun er sliten.det har klikka for meg.jeg kan ikke leve uten henne.går rundt og tenker på å ta overdose.har gjort det før men disse tankene er kommet tilbake.noen som kjenner seg igjen?
Til forsiden