Jeg er 22 år og gravid, har en herlig samboer med en god familie, men jeg har ingen kontakt med egen familie grunnet vold og misbruk i barndommen. Noen erfaringer/generelle råd rundt håndtering av hvis mine foreldre (skilt før i mine spedbarns år, problemet ligger med mor og stefar + far) og hvis noen av dem plutselig skulle sende meldinger eller dukke opp på døra og forlange kontakt med den lille?

Hvordan prate med den lille om dette å ikke ha kontakt med mine foreldre uten å utilbørlig tynge et lite hode med store og vonde tema... Vet dette er flere år frem i tid ettersom hen ikke er født ennå, men ønsker å mentalt forberede meg så tidlig som mulig ettersom dette er et veldig tungt tema for meg...
Noen tanker? Min samboer og hans familie er veldig støttende og står 110% bak meg i min situasjon og jeg vet de kommer til å følge de retningslinjer jeg legger mtp barnet og min familie.

Føler meg det deg kan ikke være lett å gå igjennom den livsfasen uten egen familie. Men flott du har funnet en flott samboer og kanskje svigerforeldre som også blir flotte besteforeldre.

Har ikke noe personlig erfaring men kan dele litt tanker fra samtale mellom meg og ei venninne.
Kan jo ikke helt si hva hun følte meg veldig forkorter ned en lenger historie litt om hva som skjedde der.

Gravid ville først ikke fortelle noen om graviditeten bortsett fra meg og en annen venn.
8måneder på vei fortalte familien hadde håp og drømmen om at ting kanskje kunne bli litt forskjellig. Håp og drømmer knust fikk den stor svangerskap depresjonen som også påvirket de første måneden etter fødsel.

Barn blir født hun hadde bestemt seg for at barn hadde kun mor henne, far og hans mor(bestemor). Om barn spør om hennes egen foreldre så ville hun forklart det med at de var døde. Om de tok kontakt hadde hun bare avist dem om de hadde dukket opp på døren hadde døren vært lukket. Så hadde hun forklart det da barn er ungdom eller voksen eller kanskje aldri hadde bare blitt om barn som om hennes familie.

Barn 2 år hun ønsker og prøve alikavel med at de aldri får lov til å møtes hjemme. Men de møtes på en kaffe 2-3 ganger i året møte varer ca 30-80min avhengig av hvor flink hennes egen mor er på å oppføre seg. Kan også vært noe annet en kaffe men skal være et offentlig sted. Grunnen til offentlig er at mor kan være voldelig. Med å forklare møtene ble sånn så er vel tankene å vente med til han er ungdom eller ung voksen. Men om hennes mor dør i tidlig alder da kan barn heller huske sine egne minner.

Men ja før offentlig møte ble en ting var hennes plan og bare fortele at hennes foreldre var døde. Men dessverre ikke noe fasit på dette, jeg synes hun er flink og hun har det veldig hyggelig med sin nye svigermor og barn er mye sammen med 1 bestemor. Det har barn til og med sovet over noen netter alene uten foreldre tilstede og hun er kjempe flink med barnebarnet og svigerdatter. Kanskje greit og følge hjerte, vet at valgene hun tok om å prøve igjen ikke var lett. Jeg tror mye av grunnen for å prøve er vel at spørsmålet dukker hva, vis, hvordan kunne det blitt.

Nå er det noen år siden husker vi også snakket om at i de første årene i barnet livet vil ikke barn tenke på at de har flere besteforeldre en hennes svigermor. Så ofte vil barn være ganske mye eldre før de tenker at deres egne foreldre også foreldre. Spesielt viss navn på dine egne foreldre blir aldri nevnt vil de ikke tenke noe over det før de blir ofte ung voksen eller uflaks med at skolen har hjemmelekser med å tegne familie tree. Men da er det å holde fokus på far sitt familie tree. Men helt når et barn er klar for å ha den samtalen tror jeg det er kun du og far som kan avgjøre når dere føler at barnet er voksen nok. Men det tror jeg hjerte ditt vil fortelle hva du selv synes er greit og ikke greit og si. Du vil få noen mor instinkter og et helt nytt syn på verden da det nye livet kommer til verden. Kan også være barn aldri spør og du aldri tar det opp og det er helt greit og følge det du føler blir riktig.



Lykke til med å bli mamma snart :)