Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Å leve med pappa som alkoholiker..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Å leve med pappa som alkoholiker..

mars 3 2011 - 16:45
Jeg har det veldig vanskelig for tiden.. Ikke bare nå, men har hatt det lenge uten å si noe til noen.
Det er veldig vanskelig å snakke om det, men som mange sier må alt ut en eller annen gang.
Jeg har altså en pappa som drikker altfor mye. Han er alkoholiker....
Han har gjort det så lenge jeg kan huske. Og når jeg tenker over det, vet jeg ikke helt hvem pappa egentlig er.

Vi ble rammet av en voldsepisode hjemme ifjor der jeg gjorde det rette når pappa ble totalt angrepet - jeg hentet hjelp.. Og hadde det ikke vært for meg, så hadde han ikke vært i live nå.. Det er sykt tungt i ettertid særlig når jeg måtte gjennom både barnevernet og vitneboksen...

Etter dette skjedde har alt blitt forverret. Jeg sliter psykisk, og det gjør pappa også. Han drikker mye mer nå, og han er ikke så mye på jobb heller. Jeg tror han er delvis sykemeldt.

For to dager siden ble jeg veldig irritert og kjempesur på pappa bare fordi han mistet ned noe som skulle være under glasset.. En sånn brikke som er på bordet slik at det ikke skal bli så mye søl på duken.
Jeg husker ikke helt hva jeg sa til han, men jeg begynte å gråt og løp ned på rommet mitt.
Mamma kom etter meg fordi hun skjønte hva det var..

-pappa? , sa hun...
Jeg bare nikket, og hun gikk opp for å snakke med han.

Mamma kom ned igjen en halvtime senere og snakket med meg. Pappa skulle ikke drikke noe mer igårkveld..
-Jeg tar selvmord om han ikke klarer det!, sa jeg....

Hun står meg nær, og vil hjelpe meg med alt. Men det er jo sikkert tungt for henne å ha meg som sliter så enormt mye samtidig som pappa drikker.
Jeg klarer ikke å ha besøk lengre pga pappa. Og jeg sier ikke så mye lengre når jeg er på besøk. Noe jeg ofte får høre over msn når jeg har kommet meg hjem igjen..

Før hadde jeg kontakt med en person fra kommunen som jeg snakket med en gang i uken, men hun ødela meg bare.
Jeg fikk en sjokkmelding - alt jeg hadde sagt hadde gått videre, også til barnevernet.
En tur til barnevernet måtte jeg, og følte alt var bare tull.. Det eneste hun snakket om var; pappa har hjelp hos oss. Vi skal få det til å bli bedre. Hun spørte også om jeg hadde det bra.. Hvordan søskene mine reagerer på hvordan jeg har det.. Men ikke så mye mer. HÅPLØST, er det..
Jeg klarer ikke å stole på de som er tilsett i kommunen når de holder på sånn...Jeg trodde de hadde tausetsplikt, men neiiiida..

Jeg takler ikke dette mer. Alt jeg gjør blir bare til problemer uansett!

Alt jeg vil er å starte et nytt liv med en herlig familie, uten alkohol...
(beklager for et kanskje litt rotete innlegg)

Ps. jeg skjønner ikke hvorfor søskene mine nekter å skjønne at pappa drikker..
Avatar

Re: Å leve med pappa som alkoholiker..

mars 3 2011 - 16:53
Hei!

Vondt å høre du sliter hjemme pga faren din sitt alkoholproblem.
Hvor gammel er du og hvor gamle er søsknene dine?

Jeg vet hvordan du har det, ikke nøyaktig samme situasjon, men kan til en viss grad sammenlignes. Det er ikke godt.
Mye sinne som hoper seg opp og da får man sånne utbrudd som du skrev når faren din mistet brikken på gulvet.

Kjedelig å høre at noen du liksom stolte på i kommunen sa det videre. Men hadde hun sagt hun ikke skulle si det videre? Isåfall er det veldig dumt.
Men så er det jo sånn at de vil det beste for deg også, men jeg skjønner situasjonen din. Blir drikkingen bare værre? Fint å høre du har ambisjoner for livet i fremtiden, du er en sterk person :)
Avatar

Re: Å leve med pappa som alkoholiker..

mars 3 2011 - 17:50
Jeg blir 16 i oktober og skal inn på videregående til "neste år"..
Siden jeg valgte å søke på skoler som gjør at jeg må flytte, kan bli vanskelig, men også deilig og komme seg bort.. Jeg har funnet ut hvem jeg skal bo på hybel med, om vi kommer inn sammen.

Vi er tre søsken som bor hjemme nå, bror på 17 og lillesøster på snart 13.
Etter voldsepisoden skaffet vi oss også en hund som skal hjelpe oss å føle oss trygge hjemme.

Når vi har samtaler med noen i kommunen skal de si ifra til oss som kommer for å snakke, om det evt går videre til barnevernet..
Og siden jeg ikke fikk høre noe om det følte jeg meg trygg hos henne helt til dagen jeg fikk beskjeden..
Hun brøt tydelig en regel som hun ikke skulle gjøre, og det fikk hun klar beskjed om..

Alt blir verre for dagene som går, både drikking osv.. Jeg føler at jeg har gjort alt jeg kan for å hjelpe, men det er tydeligvis ikke bra nok. Han hadde hjelp av noe jeg tror var avrusning før, men sluttet siden dette ikke var noe til hjelp.
Avatar

Re: Å leve med pappa som alkoholiker..

mars 3 2011 - 18:33
Hva skjedde under voldsepisoden da, om du vil si noe om det?
Du skal kanskje flytte ja, det kan jo være bra på mange måter. Det virker som du er såpass oppegående at du vil klare deg greit "ute i verden".

Broren din på 17 er jo kanskje også snart flytteklar, men hu på 13 har jo noen år igjen da. Men de fortrenger at faren deres drikker ofte kanskje?

En ting du skal huske på er at det er ikke ditt ansvar og hjelpe familiesituasjonen i så ung alder. Du er barnet, de er foreldrene.
Avatar

Re: Å leve med pappa som alkoholiker..

mars 3 2011 - 20:47
En mann brøt seg inn i huset, da jeg og søstra mi var hjemme alene. Pappa var på pub i samme huset og mamma var i Oslo sammen med kollegaer.

Det var en stille og koselig kveld uten bekymringer. Plutselig hører jeg noen lyder i gangen. Jeg fikk søstra mi i sikkerhet og ringte til pappa straks.
Da han kom hjem, gikk vi dit vi hørte lydene ifra. Det var soverommet til broren min som ikke var hjemme. Søstra mi gikk bort til vinduet som var åpent, så ut i 2sekunder før hun løp forskrekka ut av rommet og ropte; det er noen under vinduet. hjeeelp..!

Pappa er rolig og prøver å bevise at det ikke er noen der med å gå ut på verandaen ( var i 2egt), og plutselig fløy han fra den ene kanten til den andre fordi han ble angrepet og slått rett ned i bakken..
Jeg hadde ikke noe annet valg enn å hente hjelp, for å redde livet hans.
Senere kom politiet, ambulanse siden pappa hadde flere kutt i ansiktet. Selv om han "bare" ble slått av knyttnever.

Og ja.. Pappa drikker hver dag helt til han sovner :/
Avatar

Re: Å leve med pappa som alkoholiker..

mars 3 2011 - 20:58
Uffda, det hørtes ut som en veldig så ubehagelig opplevelse!
Mottar faren din noe hjelp nå da? Det virker som han har det tungt og om det atpåtil er fare for at det kommer folk inn i hjemmet og angriper han så burde noe skje.. Har du sagt dette til noen andre da? Barnevernet, hun ansatte i kommunen som du hadde kontakt med?

Mye for deg å leve med, og kan være skadelig for fremtidig utvikling.
Men håper du da kanskje kommer deg bort og studerer. Får dette på avstand.
Avatar

Re: Å leve med pappa som alkoholiker..

mars 3 2011 - 21:28
Pappa har ikke noe hjelp nå.. Og derfor er jeg veldig redd for om han klarer å slutte å drikke uten å forlate oss.. Eller som mange gjør er også å ta livet sitt fordi de blir deprimerte og føler at ingenting hjelper..
Både han , jeg og resten av familien vet at han og jeg trenger hjelp.. Men siden vi har så mye å tenke på for tiden med både økonomi, venner som forventer mye, og en god del mas, så er det ikke så enkelt.... :(
Jeg snakker med mamma om det, og hun vil prøve å skaffe hjelp. Og jeg håper hun gjør det snart.. Hvem vet når noe brått kan skje i en familie når vi har en så tung hverdag..

Men en ting er sikkert.. Jeg er pappas sterke jente, og kommer alltid til å stille opp for han, om han kjemper mot eller ikke..
Blir han på jorden, blir jeg også her.. Forlater han oss, forlater jeg andre også..
Så selv hvor mye av fremtiden min kan og er blitt ødelagt av alkohol osv,, vil jeg alltid prøve å reise meg opp igjen og stå på egne bein selv hvor vanskelig det vil bli..
Til forsiden