Hvordan vet man om man bør gå fra hverandre?

Jeg lever i et forhold der det er mye kritikk, og en mann med humørsvingninger, blir fort sint, blir fort glad, og som nekter å oppsøke hjelp. En mann jeg er avhengig av økonomisk, men også mentalt. En mann som har hjulpet meg masse, og som jeg er glad i.

Etter jeg ble i lag med han, så har jeg blitt mer og mer usosial, og jeg føler at jeg har isolert meg litt.
Jeg tar 99% av husarbeid, jeg har kontroll på ALT som gjelder de små tingene i hverdagen. Og jeg bruker mye tid på å gå på tå, da jeg ikke alltid vet hvordan humøret er. I mange år var jeg trist og destruktiv, når han var streng, nå er jeg likegyldig, og har avsmak. Hans barnslige oppførsel mot meg, har jeg også sett har begynt å gå utover barna. Himling med øynene og forlate rommet i sinne. Han nekter som sagt alt av behandling. Han kan si en ting, og nekte for at han har sagt det. Han sier en ting en dag, og en annen ting en annen dag. Jeg føler meg som et barn. Jeg er forvirret.
Vi har null god kommunikasjon. Han sier jeg forventer mye av han, mens jeg føler han forventer mye av meg. Han tar ikke konstruktive tilbakemeldinger og trenger flere dager for å klare å si unnskyld.

Det som er bra, er at jeg er ikke deprimert og destruktiv, når jeg skriver dette. Men jeg er redd for å bli det.

Det som SKREMMER meg fra å gå fra han er :
1. Å ikke se barna hver dag.
2. Å ikke ha kontroll over hvordan han snakker til barna når han er sliten og har humørsvingninger.
3.Å ikke ha økonomi til å klare meg selv.
4.Å ikke ha en der, hele tiden, som er trygg.

Håper noen der har noen gode ord eller råd. <3

På mange måter et godt spørsmål: Hvordan vet man om man bør gå fra hverandre. Et svar kan være: Når man har forsøkt, snakket sammen, søkt hjelp til å finne ut av ting, og fortsatt føler at det ikke er håp.

Ut fra hva du skriver så høres det jo ut til at dere har noen utfordringer. Og det høres ut som om dere trenger hjelp til å sette ord på ting og ikke minst få hjelp til å se løsninger.
Hvis ikke det er mulig - eller en ikke vil som du skriver, så kan en kanskje si at det ikke er håp.
Og blir forholdet destruktivt for en eller begge - eller i verste fall enda flere som f.eks. barna - ja da er en kanskje tjent med å ta en pause eller starte på nytt hver for seg.

Men jeg ville nå forsøkt med samtaler med en samlivsterapeut eller rådgivningssamtaler på et familievernkontor først.

Skulle det ikke løse seg så får det jo noen konsekvenser for dere begge og for barna. De punktene du skriver skremmer deg er nok høyst reelle og det kan nok være at en konsekvens vil være at du må leve med og lære deg å håndtere de konsekvensene. Dessverre.

Så som jeg skrev innledningsvis: Forsøk å få til samtaler/rådgivning først. Om konklusjonen er at dere må gå hver til deres så vil slike samtaler kunne gjøre det lettere å finne gode løsninger for hvordan ting skal fungere etter at dere har gått fra hverandre.

Det er ikke noe morsomt å leve slik du beskriver, så håper dere finner frem til noen gode løsninger.

(At gresset sjelden er særlig grønnere på andre siden av gjerdet trenger jeg vel ikke si ...)

Lykke til!

Så fint svar. Tusen takk<3