Jeg vil nå beskrive noe for dere som jeg synes er viktig, spessielt i nære relasjoner. Så tilslutt er jeg veldig nysgjerrig på om dere er enige med meg og føler det samme.
Så kan dere også spørre dere selv: er jeg flink til å se andre og gi omsorg?
- Er jeg flink til å utrykke mitt behov for å bli sett og mitt behov for omsorg?
(Isåfall er jeg interesert i hvordan dere gjør dette).

Jeg som menneske og person har behov for å bli sett.
Jeg har behov for at noen gir meg tilbakemeldinger eller annerkjenner det jeg gjør (på jobben eller i hjemmet). At noen ser at jeg har lagt inn mye arbeid i noe og viser meg at de ser det på en eller annen måte.
- Dette er ikke grunnleggende nødvendig for at jeg skal ha det bra men jeg setter uendelig stor pris på kommentarer som "takk for at du har vasket til helga" eller "så flink du er til sårstell og sårbehandling" (ja jeg jobber i helsetjenesten). Slike kommentarer og bemerkninger tror jeg alle setter pris på.

Men det som er helt nødvendig, grunnleggende for at jeg skal ha det bra er:
Om noen ser at jeg er skadet, har det vondt, er lei meg eller annet så trenger jeg at noen spør. Viser at de ser meg. "Hvordan går det med foten din? Trenger du noe hjelp?".
"Hei! Hvorfor er du lei deg?" eller "har du det bra?"
- Jeg føler dette ikke krever så mye av de rundt med (feks samboer).
Det er nok med et lite spørsmål og at de tar seg tid til å høre svaret.
Noen ganger når jeg er lei meg har jeg behov for å dele, snakke om det. Andre ganger er det nok med at jeg følte meg sett og at h*n gjorde noe aktivt for å vise meg at h*n så meg og brydde seg.

Men er dette for mye å forlange av en samboer?
Min sønn på 3 år er flink til dette. Han viste at jeg hadde skadet skulderen min og var veldig flink de påfølgende dagene med å spørre "har du vondt i skulderen ennå?" eller "går det bra?". Men det er ikke en 3åring jeg skal si det til om det en gang er slik at det ikke går så bra.
- Da er det den andre voksne personen i mitt hjem (som jeg sa kaller samboer) skal kunne snakke med.
Men det er ikke alltid h*n skjønner det. Merkelig synes jeg men.

Hva er deres tanker rundt dette?

Hei. Litt sent svar men prøver likevel. Jeg har det på akkurat samme måten. Min mann gjennom 24 år nå klarer ikke å lese meg hva jeg trenger. Hvis han er syk el.l. så spør jeg hvordan han har det osv osv. Men hvis jeg er syk så får jeg ikke det tilbake. Jeg har prøvd gang på gang å ta det opp men det virker som ha rett og slett ikke et hva omsorg er. Han sier jeg kan jo ikke gi omsorg hele tiden. Jeg har resignert og avfunnet meg med at vi er forskjellige og sluttet å håpe at han skal gi meg den omsorgen jeg håper på. Men jeg forstår din frustrasjon og kanskje det er en liten trøst at du er ikke alene.

Hei.

Jeg ser at dette er et gammelt innlegg, men vil svare på det likevel. Si til mennene deres hva dere trenger, hva dere ønsker. Boka "Å elske og bli elsket : hvordan ta vare på kjærligheten?" av Bjørk Matheasdatter forklarer det hele og anbefales på det sterkeste! :)