jeg savner onkelen min
han ble bare 53 år
jeg savner hunden min
den begynte å bite
jeg savner moren min
hun fikk demens
jeg savner bestevenninne
hun hoppet fra 9.etasje
jeg savner meg selv
jeg ble kun 10 år gammel.....

ja det er
så masse jeg savner!
også
besteforeldre
tanter/onkler
venner
ekser
for å nevne noe mer!
og så savner jeg
en nær venninne jeg hadde
hun forlot/avviste meg.....

Det er leit at du har så mye savn i livet ditt, ta følelsen imot! Ikke skyv den unna! Pust! Prøv å tenke at "Det er ikke så rart" at du savner! Savbet overskygger det du er takknemlig for. Er det boe du er takknemlig for. Synes det er en god/vanskelig øvelse. Men med øvelse vil det bli ett verktøy.

huff skulle ønske
jeg taklet alt savnet
men
jeg gjør ikke det
jeg
sitter fast liksom
som i
et edderkoppnett
dess mer jeg prøver å komme fri
dess mer sitter jeg fanget
skulle ønske jeg kunne
fokusere på de gode minnene
men
jeg klarer det faen ikke.....

Savnet er hel jævlig jeg klarer ikke å komme meg jeg jobber med og fokusere på de gode minnene jeg har av mamma men det er vanskelig.. som noen sier man sitter fast og det er jævlig

hvorfor
klarer vi ikke
bare fokusere
på de gode minnene?
hvorfor
er det savnet
og sorgen
vi kjenner på?
jeg vil
så inderlig gjerne
ut av dette mørket!!!!!

ja savnet
er så sykt sterkt
at jeg
ser bare for meg
masse bilder
oppe i mitt hode
av lykkelige stunder
jeg takler ikke
at dette ikke skal
gå i reprise
og gjenta seg!!!!!