jeg mistet min mor 2015
hun fikk demens sine siste år
jeg klarer ikke akseptere det
i 2018 mistet jeg nær venninne
og hun tok sitt eget liv
klarer ikke akseptere det heller
savnet - etter dem begge
river meg i fillebiter!
prøver fokusere på gode minner
men det gjør bare alt enda jævligere

savnet
spiser meg opp
lengselen
tapper meg helt
jeg vil ligge
i min mors trygge armkrok
jeg vil tilbake
i min venninnes nærhet
som van goghs siste ord
TRISTHETEN VIL ALDRI FORSVINNE.....

tristheten
vil aldri forsvinne
nei
så hva gjør man?
jeg tror ikke
jeg orker fortsette
på denne måten
hadde bare de gode minnene
vært annet enn smertefulle stikk
gud jeg lengter jeg - fuck this life :(

Ja..det er en sorg man har..som etterhvert blircsavn og gode minner dukker frem og det blir en slags trøst..For hvis du tenker ..hva hadde de som forlatt denne verden som var deg kjært og nært..ønsket seg mest av alt nå?At du går videre og bygger deg opp og lever lykkelig ..? La dette skje...gradvis..tenk på de gode minnene og tenk de hadde ønsket deg god liv videre..De er dine «engler «som sender deg..god energi og skulle ønske du lever videre et godt liv !! ..Livet er bare sånt....vi alle er maktesløse foran døden..og savnet etter de er der ,er og størst i starten og sorgen er tung i starten..etterhvert blir savnet og sorgen ..omgjort til gode minner ..Savnet vil alltid vare der og gode minner dukker alltid frem..Men man må leve videre..for det er det de hadde ønsket seg mest av alt for deg.. dvs a leve videre og ha det bra med seg selv og mestre livet.Livet er sånt..vi kan ikke gjøre noe med det..liksom.:)Klem

takk flotte kommentarer
altså det finnes stunder jeg skulle ønske
jeg ikke hadde ett godt minne
for sorgen er så
fuckings smertefull
altså da er det bedre
med vonde minner
for da kan du tenke
endelig er det overstått liksom
skjønner dere meg?

ingenvitsen
hvordan vet du
døden er punktum?
jeg har ikke lenger
hva vi kan kalle
min barnetro
men jeg vet 100 %
der er noe!
et eller annet!
er du med meg?

godt du håper
ingenvitsen
vi må ikke miste håpet
og vi skal ikke anklage herren
for å ikke være rettferdig
vet det er vanskelig
med så mye smerte i verden
men tenk deg
ingenting er 100 % godt
ingenting er 100 % ondt
der er så mye vi ikke forstår!

vi må aldri miste håpet
jeg har mine traumer
som er harde å tenke på
ekstra harde siden gud
tilsynelatende ga faen
men jeg er helt sikker på
at det skjedde for en grunn
våre begrensede hjerner
kan ikke anklage gud
vi må heller innse
vi forstår så lite så lite.....

jeg har som sagt
ikke min barnetro lenger
men føler meg trygg på ja
at på en eller annen måte
i en eller annen eksistens
møter jeg mine elskede igjen
det er et håp - et ønske
som fyller hele meg sterkt
du må bare ikke miste håpet
min kjære ingenvitsen ;)

jeg har som du nok har merket
veldig sansen for deg ingenvitsen
så ja kjære deg klart jeg håper
å se deg også på den andre siden
for det var som en jeg ikke husker
navnet på sa det så ca jævla fint
"hvis ikke gud fantes
måtte menneskene
ha funnet ham opp"
tygg litt på den du ;)