julen er til for å gjøre meg tankefull.
altså: jeg - selv om jeg bor alene - er omgitt av
to flotte voksne barn og drøssevis med venner.
jeg har god kjemi med min behandler på dps.
allikevel er jeg trist. jeg savner de som ikke
er blandt oss lenger. de som har gått bort.
alt fra min kjære mor til min elskede hund
min bestevenninne og diverse familie.
hvor er de? ser jeg dem igjen noen gang?
har de det bra eller? hva skjer liksom?
inntil jeg får svaret sitter jeg med et savn
som bare blir sterkere fra jul til jul..

Selv om du er trist fra jul til jul så ser du dem igjen.Det er mye mellom himmel og jord vi ikke forstår så vit det i mellomtida er jo savnet stort.