Hei.

Jeg er gift med en fantastisk mann. Vi har vært gift i 2 år og sammen i 5. For 1 år siden var han så langt nede at han egentlig ikke ønsket å leve mer. Da skjønte han heldigvis at det var noe gale og tok selv kontakt med legen for å få hjelp. Han ble henvist til psykolog som skulle utrede han for bipolar 2 lidelse. Dette har jeg mistenkt da jeg lever med han og ser tegnene. Men psykologen var helt fersk og gikk forsatt på studier. Når min mann begynte på vekter kurs og følte seg bedre sluttet han å gå til psykologen. Og de tok heller ikke noen kontakt med han. Så han fikk aldri noen diagnose. Han har gode perioder og da føles alt bra. Vi har ønsket å få barn og i sommer etter han kom opp igjen ble jeg gravid. Han var såå glad og hadde i tillegg fått seg ny jobb som han liker veldig godt. Og er godt likt på jobben. Men han jobber mange forskjellige tider og jeg så i slutten av oktober at han var på vei i en depressiv fase igjen. Han ble innelsuttet og sur mot meg hele tiden. Han ville ikke ha sex eller noen form for nærhet. På jobb fungerer han forsatt bra. Så er tydelig at han bruker alt av krefter der. Så plutselig nå sier han at han er veldig glad i meg men ikke elsker meg på samme måten lengre. Og at han har hatt det sånn i over ett år. Noe jeg ikke forstår da han ikke har vist noe tegn til dette. Jeg sa at jeg tror dette kan være at han faktisk har den bipolar 2 diagnosen som han aldri fikk. Dette nekter han på. Mener han vet hvordan det er å være deprimert siden han hadde vært det da han ikke ønsket å leve mer for 1 år siden. Selvom jeg har sagt at det er mange måter å være deprimert på. Jeg ønsker absolutt ikke å miste han og har spurt om ikke det er noe vi kan gjøre for å finne tilbake følelsene hans. Han sier han kan gå med på å prøve men at han ikke vet hva vi evt skal gjøre.

Hva tenker dere? Noen som har vært i lignende situasjoner? Noen råd til hva vi kan gjøre for å finne tilbake kjærligheten?

Jeg tror som sagt at hvis han bare klarer å holde ut til han får en opptur igjen så vil han se at dette bare er depresjonen som snakker.

Dere med evt bipolar 2 diagnosen, har dere opplevd at dere føler dere ikke elsker mannen/damen deres lengre i depressive tider? Han sier jo at han er veldig glad i meg.

Jeg prøver å forklare at et forhold ikke har topp følelser hele tiden. Og at det er vanlig at det kan svinge. Men han skjønner ikke det.

Tar i mot alt av råd dere evt har.

Glemte å skrive at jeg mistet barnet i august. Vi begynte da å gå til en gynekolog som skulle hjelpe oss å bli gravide siden vi hadde prøvd i 2 år før jeg ble gravid. Så det har nok sikkert vært mye for han med all min fokus på at vi må prøve osv. Så nå når han sier han ikke elsker meg sånn som han burde sier han og at han aldri har ønsket seg barn. Selvom dette er noe vi har snakket om lenge at vi begge ønsker.

Kjenner jeg er helt nede i kjelleren nå og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre ????
Ønsker jo ikke å miste han som sagt. Jeg må nå bare finne ut hvordan jeg kan holde på han frem til han kommer seg ut av depresjonen. Ønsker han da forsatt å gå så er det selvfølgelig ikke mer jeg kan gjøre. Men da kan jeg på en måte tro på han at han faktisk mener det.

Han nekter jo selvsagt på at han er bipolar så å få han til legen for det er uaktuelt.

Han kunne vurdere ekteskapsrådgivning. Men var skeptisk fordi han mente de bare kom til å si han er deprimert. Og det "er han jo ikke fordi det er ikke slik han var i fjor" ????