Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Tror mannen min kanskje kan være bipolar

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Tror mannen min kanskje kan være bipolar

feb 26 2019 - 14:22
Jeg har en fantastisk mann, som jeg elsker svært høyt, og som jeg har vært sammen med nesten hele livet. Vi har stort sett hatt det veldig bra, selv om litt motgang ikke er til å unngå.
Opp igjennom årene har jeg bitt meg merke i ting som jeg synes har vært vanskelig, og nå når vi er godt voksne, er dette blitt et større problem. Når jeg ser tilbake, kan det virke som at han har perioder som er vanskelige, men så kan vi ha det veldig bra i lange perioder.

Det begynner ofte med at han blir mer innesluttet. Mer sammenbitt. Og dette er en mann som overhodet ikke liker å snakke om hvordan han har det. Nå må jeg nesten bare ramse opp resten, så dette ikke skal bli for langt. Men ja, innesluttet, ofte sint, slutter å ta vare på seg selv eller sine eiendeler, lyver mye (gjerne om små og ubetydelige ting), sover veldig lite eller veldig mye, drikker mye (men mest på kveldstid og helger, så det går ikke ut over jobben) , utroskap på forskjellige måter, alt fra chat til å innlede nye forhold, driter i økonomi og gjemmer unna regninger og annen post (noe som har gitt oss store problemer og kostet oss hundretusenvis av kroner), humørsvigninger, veldig sliten, feiltolker både ord og handlinger, aggresjon, lite tålmodighet med andre, orker lite kontakt med venner og familie, nekter å planlegge noe, føler seg ikke respektert eller tatt hensyn til, legger all skyld på meg for alt som er galt, og blir gjerne sint for noe som angivelig er sagt for 20-30 år siden, kan ha et tankekjør uten like, setter i gang oppussingsprosjekter som aldri blir avsluttet, ønsker ikke kroppskontakt, selvmordstanker.

Der har vi det meste kjapt oppsummert tror jeg.
Dette foregår som sagt i perioder, og jeg har alltid følt at dette ikke egentlig er han, men et tegn på at han sliter med noe. Sånne perioder dukker opp i kjølevannet av stress, som utløses av feks utdanning, dødsfall, sykdom og lignende.

Jeg har hatt jobben med skadebegrensning. Jeg har alltid møtt han med stor kjærlighet, tålmodighet og ro, skjermet ungene, og aldri snakket negativt om han til andre. Likevel er det min skyld at han ikke har det bra.

I de senere årene har de dårlige periodene kommet oftere, de varer lengre og de oppleves som kraftigere. Jeg må innrømme at det er forferdelig vanskelig å takle all utroskapen. Men det verste er faktisk vrangforestillingene. Han nekter å tro at det han opplever ikke stemmer med virkeligheten. Og blir fryktelig sint over at vi ikke respekterer hans synspunkter og meninger.
Det har faktisk vært episoder der han har kjeftet på meg i timesvis, bare utløst av at han har en følelse av at jeg ikke er enig med han i en sak.

Ungene våre er voksne nå, men de føler også at det er noe galt med pappa i perioder. Han blir fremmed og rar. Han skjønner ikke at ungene trenger pappa selv om de er store nå.
Men han nekter å være med på at han kan være syk. Det er helt uinteressant å snakke om. Feilen ligger hos meg, jeg har krevd for mye, mast for mye, ikke respektert han nok, ikke vært den kona jeg burde vært. Og hvis jeg forsøker å antyde at vi i virkeligheten ikke maser og er vanskelige, tar han det som et bevis på at han har rett. Han blir ikke respektert.

Så jeg blir veldig usikker. Kanskje er det meg det er noe galt med? Han fungerer jo bra på jobb, og kan virke veldig oppegående for andre. Men så satt jeg å leste litt her inne på forumet. Leita kanskje litt etter noe som kunne passe med min situasjon. Jeg blir jo så usikker. Og så finner jeg historier fra dere som lever med en partner som er bipolar, og jeg synes mye stemmer.

Er jeg på rett spor? Eller er det meg det er noe galt med?
Jeg ønsker så inderlig å finne en løsning, få en aha-opplevelse. Noen av dere som orker å svare?
Avatar

Hei

feb 26 2019 - 18:36
Jeg er ikke kompetent nok til å si noe om han kan ha en diagnose eller ikke, men du skal ikke legge skylden på deg selv. Håper dere kan få hjelp av en rådgiver på familivernskontoret.
Avatar

Re: Tror mannen min kanskje kan være bipolar

mars 5 2019 - 16:18
Takk for svar, Paprika :-)

Nei, det er ikke så lett å gi noen diagnose. Da må jeg nok greie å få han til å se at han har et problem, og så oppsøke en psykolog.
Men jeg synes det hadde vært veldig greit å høre fra noen som har erfaringer rundt det å leve med noen som er bipolar. Kanskje kan andres tanker og erfaringer hjelpe meg litt på vei?
Til forsiden