Vi giftet oss ung, har gått gjennom det meste over mer enn 15 år sammen. Selv har jeg diagnose unnvikende personlighetsforstyrrelse, fruen bipolar2. (1.5? ;) ) min mor er narsissist med psykopatiske trekk.(min egen oppfatning)
Jeg har kommet til et punkt der etter 7 år uten et sexliv (klarer ikke, pga hennes utroskap) har blitt lei av å ikke har penger til å fikse hus og litt hobby som jeg knekker litt frustrasjon med. Vi tjener ikke mye, og det som er til overs går til kredittavdrag og fartsbot, begge hennes verk. Jeg har vanskelig for å søke jobb pga min angst, men er i tiltak og har med støtte fra nav søkt på rundt ti jobber det siste året og jobbet et halvår frivillig hundre prosent for aap . Jeg har i det siste gjort forsøk på å holde igjen noen kroner for å ferdigstille et par prosjekter som er økonomisk forsvarbare, og klaget litt på mye småhandling.
Jeg skriver her mest fordi jeg ble fortalt at jeg sutrer. Hun sa at jeg trenger ikke like at vi er blakk, men det må ikke være noe sutring.
Jeg kunne vel svart at hun sutrer mer, men sutring dekker bare en liten del av spekteret av eder, galle, hakking, åh all den evige hakkingen for skjegg i vasken og kaffe på benken... :D og forbannelser som blir sendt min vei hver dag, men som er en del av dagliglivet.
På grunn av min sprø mor har jeg vært usikker og i tvil om egne meninger hele livet, og har først de siste årene klart å begynne å sortere og normalisere egne oppfatninger og reaksjoner. Derfor; jeg vil ikke være en sutrekopp. Hvordan unngår man det?

Jeg har mye erfaring når det kommer til narsissistisk forelder, men lite når det kommer til bipolar ektefelle. Jeg syntes ikke du sutrer. Du har rettigheter til å skulle ytre dine meninger. Å bli fortalt at man sutrer er en avvisning på at det du føler interesserer henne midt i rævva. Hun har vært utro, hun vet du sliter med å ha egne meninger, hun bruker penger som dere ikke har.. kanskje dere kunne trengt en puste pause og fått hver deres hjelp? Kanskje du burde føle litt på det å være selvstendig så du kan få gro som individ? Man må hjelpe seg selv før man kan hjelpe andre, og man må elske seg selv før man er i stand til å elske noen andre optimalt!

Hei,
En stund siden du la ut spørsmålet ditt, men svarer likevel. Nei, jeg synes ikke du sutrer. Har selv en mann med bipolar 2, og det sliter på ekteskapet. Jeg finner egoismen værst på dette stadiet. Har ikke hatt noe utroskap heldigvis, for det tror jeg faktisk hadde vært dråpen som hadde gjort at jeg flyttet. Økonomi er noe som sliter, siden min mann ikke har begrep og heller ikke ser ut til å bry seg om at ting skal betales. Vet ikke om dere har fått hjelp til samtaler mellom dere, men kanskje er en løsning for å få det bedre. Stå på og vær deg selv.