Hei. Jeg ser etter flere pårørende med en mann/samboer som har blitt sterilisert og fått kroniske smerter etterpå. Mannen min har fått post vasektomi smertesyndrom, post traumatisk stressyndrom og mild/moderat depresjon pga de fysiske plagene og den dårlige opplevelsen på sykehuset under steriliseringa.
Jeg synes det er veldig tøft som pårørende, både å se han ha de smertene, hvordan humøret hans er blitt/forandringa som person. Å se det hatet han har til seg selv og selvmordstankene hans. Å det er vanskelig å vite hvordan jeg skal hjelpe. Det kjennes så godt psykisk på meg. Jeg gråter lett for tiden, blir kvalm under måltider og vanskelig å vite hvor mye jeg skal be han om hjelp med barna og husarbeid.
Hvordan takler du hverdagen om du opplever noe lignende som meg?
Mest sannsynlig blir han aldri frisk fra post traumatisk smertesyndrom. Han skal mest sannsynlig refertiliseres på den andre siden og vi håper han blir bra. Men ingen av oss tror han blir helt bra. Det værste er smertene han har under utløsning. Han savner en god smertefri orgasme som gir glede, det er over 2 år siden sist han hadde det. Jeg savner mannen min.