Hei.

Jeg lurer på om noen har denne diagnosen selv, eller har familiemedlem e.l. med paranoid schizofreni, eller andre lidelser med paranoide psykoser.

Det er en ganske fersk situasjon, men lurer på hvordan deres erfaringer er.

Jeg tenker hovedsakelig på hvordan man som pårørende burde oppføre seg, hva man må unngå, hva som er alvorlige faresignaler i hverdagen, og hva som egentlig er greit og man bare burde akseptere at personer med psykose finner på, hvordan man faktisk kan berolige noen som opplever en psykose, osv.

Hva er det dere har opplevd som gode kilder/kanaler for informasjon, hva har gitt best innsikt/forståelse for diagnosen eller paranoide psykoser generelt?

Nettsteder, bøker, osv mottas med stor takk.

Er det vanlig at hele familien f.eks. møter hos helsevesenet for "kursing", eller er det meningen at man bare skal skjønne ting av seg selv?

Hei

Jeg har en Schizoaffektiv diagnose, og har vært innlagt med paranoid psykose. (2003) I den fasen av livet mitt var jeg mye redd. Min kone har som pårørende fått liten oppfølging, men jeg tror og håper det er blir mye bedre i behandlingsapparatet nå. Hun har hatt god nytte av å være med i de behandlingstidene hun har fått være med på (i tillegg til meg selv, jeg har hatt stor nytte av å snakke med kona mi i en behandlingssituasjon også, en er gjerne flau og skammer seg overfor de pårørende, og da kan det være greit å snakke med 3dje person tilstede) Tror man kan be om en time sammen med behandler om en ønsker. Men om situasjonen er fersk er dere kanskje ikke der ennå.

En kan bli ganske frisk og velfungerende etter en psykotisk episode, men jeg tror det er viktig å få god behandling tidlig. Og forsøke å være åpen, både som syk og pårørende.

Når det gjelder den psykotiske tilstanden, og hvordan reagere på den, er jeg mer usikker, jeg er ingen fagperson, men snakker av egenerfaring, og den er jo ikke alltid gjeldende. Jeg kunne låse meg om jeg ble usikker på hva som skjedde rundt meg, så jeg tror at skjerming av inntrykk er viktig, samtidig som totalt fravær av inntrykk var vanskelig det også. Har også fått med meg at vi er alle forskjellige, noen trenger en bestemt stemme som tar avgjørelser og bestemmer retning (eks Nå kontakter vi lege, nå legger vi oss etc), mens andre kan bli presset av en slik situasjon.

Vi slet i mange år etterpå at jeg var veldig i meg selv, og relaterte all diskusjon til meg og hvordan jeg hadde det, også om dagligdagse temaer. Tror man som pårørende til tider blir satt på en tålmodighetsprøve.

Det er et stort tema, så informasjonsinnhenting er vanskelig. Og vi er alle så forskjellige.

Håper dette kan være noe til hjelp, stå på, jeg tenker på dere!

jeg har diagnose paranoid schizofreni
men jeg er også et såkalt menneske
med personlighet og trives jo best
om jeg behandles slik i det hele og det breie
jeg tror det tydeligste med min diagnose
er at jeg innimellom er i min egen verden
jeg er vanskelig å få kontakt med
enten det handler om såkalte stemmer
eller såkalte vrangforestillinger eller noe
bare gi meg forståelse og tålmodighet
så kommer jeg tilbake til verden vi kjenner

Hei,
Ser at dette er en eldre tråd, men jeg ønsker gjerne komme i dialog med andre pårørende av psykose. Og jeg må si det var veldig fint å kunne lese svar fra dere som selv har gått gjennom psykose. Opplever selv at dialog er nærmest ikke-eksisterende så vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det.
Hører gjerne fra noen av dere, og gjerne i en lukket dialog som jeg ser er mulig her.