I den siste tiden (3 måneder) så har jeg vært i kontakt med en person, vi liker hverandre veldig godt. Hun har åpnet seg mer og mer som tiden har gått. Jeg fikk akkurat vite noe i dag av henne som traff meg rett i sjela fordi jeg har opplevd noe lignende, jeg skal ikke gå i detaljer men en far som tar bilder av døtrene sine å selger bildene på internett, blant annet, det er ondskap. Hennes mor døde for 3 år siden. Hun er veldig redd for at jeg skal forlate henne, men jeg har sagt at det skjer aldri. Hun sliter med PTSD, depresjon, angst, og selvskyld. Jeg kan forstå hennes livshistorie / situasjon veldig godt fordi jeg har gått gjennom noe lignende. Hun får nå hjelp (psykolog og behandling). Grunnen til at jeg poster dette her, er fordi jeg ser etter forslag til hvordan jeg (som er kjæresten hennes) kan være en bedre kjæreste for henne. Tusen takk for alle kommentarer.

Jeg tenker at å gi mest mulig trygghet, stabilitet og forutsigbarhet i kjæresterollen er det beste du kan gjøre. Ikke forveksle den rollen med å være forelder for henne eller noe lignende. Kjenne deg selv så godt du kan, og kommunisere åpent til henne hvor du har dine grenser i god tid før de er nådd. Husk på deg selv også, ta hensyn til deg selv samtidig som henne. Lær henne å se deg og ta hensyn til deg også, ikke bare til henne. Innerst inne vet hun nok at dere over tid trenger balanse i forholdet, at det er viktig at dere begge får dekket behovene deres hos hverandre.