Etter at jeg og kjæresten min kranglet som vi aldri har gjort før har jeg fått opp øynene for at det jeg så på som at han er introvert og oppfører seg dårlig(manglede empati og brutal ærlighet) muligens er noe mer. Vi har snakket i tiden etterpå og han er ikke avvisende til at han burde fått en utredning. Men jeg vil tro det tar tid å få en diagnose, hva er det beste jeg som pårørende kan gjøre frem til det eventuelt skjer?

Hvis det du beskriver her er det eneste dere legger til grunn for et ønske om utredning tviler jeg på at det er nok for å bli utredet for akkurat den diagnosen.

Mennesker med diagnosen høytfungerende autisme forstår vanligvis rasjonell og logisk argumentasjon. Du kan evt. prøve å forklare din side av saken(e) på den måten og se om han forstår deg bedre da.

et upopulært svar, Frikar-1. Men jeg er enig. Og legger til at det like gjerne er den som mener partner eller familiemedlem har et autismeproblem, som selv har psykiske vansker (type personlighetsforstyrrelse). Har opplevd mye av det.

Det kjennetegner ikke folk med høytfungerende autisme at de oppfører seg dårlig, mangler empati og er brutalt ærlig. Det er en myte at de ikke har empati. Empati deles inn i emosjonell og kognitiv empati. Hos en med autisme så fungerer den kognitive hos noen litt dårligere, det betyr at de ikke alltid forstår hvordan andre tenker hvis de ikke blir forklart eller kjenner seg igjen fra lignende situasjon, MEN når de blir forklart, så har de normal medfølelse. Noen kan også bli helt følelsesmessig overveldet av andres følelser fordi de ikke filtrerer det like godt som andre.

Hos psykopater til sammenligning, så har de kognitiv empati, på denne måten kan de også vite nøyaktig hva de skal si og gjøre for å plage andre, MEN de mangler emosjonell empati- de mangler MEDFØLELSE og dermed kan de si og gjøre hva som helst uten å føle anger. De kan si de har dårlig samvittighet for å manipulere andre, men de føler det ikke.

det er så riktig det du sier. Men i min helseregion har jeg opplevd en psykiater skrive en epikrise som slår ned en med Aspergers som umulig, vrang, forstår ikke hva som blir sagt, bla bla.

Jeg er her for å løse problemer, ikke for å bli populær...

Anbefaler forøvrig at du påklager epikrisen og forlanger beviser for påstandene.

Hei jeg tror jeg er i høyt fungerende spektrumet autisme, men dette krever jo en omfattende utredning. Og jeg tenker at det er viktig som ''kjæreste eller partner'' om å snakke om det. Ta det opp som et tema om man kanskje kan være i et spekter. Noen er faktisk født med autisme men lærer jo å skjule mye, Jo mer man prater om det jo mer tid får man til å tenke over visse trekk.. Og det er lettere om avkamuflere.. man har som en høyt fungerende.. Høyt fungerende er jo bare et begrep som man bruker for å kamuflere at man er i autisme spekteret.
Jeg har hatt en mor som har vært i benektelse at jeg egentlig har hatt et problem. Men hun har jo alltids mistenkt om jeg kan være autistisk , men som en pårørende så er det autisme foreningen sine sider der man kan få veiledning som kanskje er best. Jeg vet ikke. Tenker jo mer kunnskap man får, og mer man vet er det lettere å håndere situasjoner.
beste man gjør i uansett situasjoner er å snakke om det, reflekter.

Jeg vet ikke om noe av dette er relevant eller ei. Men jeg selv er i en fase i livet der jeg skal nettopp i en slik utredning..
Jeg hadde aldri gått i en slik utredning viss ikke det hadde vært for at det åpnet opp for å snakke om autisme tema i utgangspunktet..

Svar til trådstarter. Jeg er faktisk i litt lignende situasjon som din. Forskjellen er at vi har vært gift i 20 år. Vi har en datter på 23 år som har både adhd og Asberger syndrom (høytfungerende autisme). Min mann fikk adhd diagnose i voksen alder. Jeg har brukt veldig mye tid på frustrasjon , sinne og vært mye lei meg over å ikke føle meg sett. Har egentlig resignert på det å bli sett. Nå har jeg begynt å innse at han nok også har autisme. Han er veldig snill. Det har jeg alltid syntes. Men han har virkelig problemer med å «lytte» , se meg osv.osv. Og etter å ha lest ( lyttet) en bok om hvordan det er å være autistisk , så forstår jeg at han faktisk ikke gjør dette med vilje. I boken så beskrives det som å mangle det sosiale navigasjons systemet. Autisme er en skjult funksjonshemming ( altså usynlig) . De som har dette handikappet skjuler vanskene og noen skjuler det veldig godt. Om det ikke er oppdaget så strever de hele tiden med å passe inn sammen med andre. Uoppdaget, så vet de ikke selv at det er autisme de har. Vanlige mennesker «føler «seg frem til hvordan være isammen med andre, det skjer automatisk. Autister må «tenke « og analysere seg til hvordan være med andre. Dette kommer direkte fra denne boken . Kan sterkt anbefale boken. Boken heter:» Kunsten å feike arabisk «. Jeg lytter til den på Storytel. Utrolig sterkt å få innblikk i dette og mange brikker faller på plass i forhold til min mann. Jeg har opplevd han som veldig ufølsom mange ganger. Men det stemmer jo ikke helt , for samtidig så vet at han er veldig snill og ikke vil noen noe vondt. Kanskje den boken vil gi deg noen aha opplevelser også. Om han har en autismespekter forstyrrelse så er det så viktig at han får utredning . Det kan gi han en større forståelse av seg selv og han kan navigere bedre i livet sitt. Uoppdaget diagnose kan skape unødvendig mye trøbbel i livet både for han og de rundt han.