Hei. Dette er første gangen jeg skriver et innlegg her. Første gangen jeg faktisk våger å snakke om dette… Jeg har det faktisk litt tøft og vanskelig akkurat nå.

Jeg er kjæreste og samboer med ei fantastisk dame. Hverdagen er som regel fin,(for min del i det minste) men hun strever med kompleks ptsd og borderline.

Nå er vi inne i en skikkelig tøff periode, der hun har flashback og traumeanfall. Jeg føler også at mine følelser oppi dette blir neglisjert. Jeg føler meg alene og til tider ensom. Føler også at jeg må hele tiden ta hensyn og forstå. Mine følelser og behov havner alltid nederst.
Jeg kjenner på urolige tanker ang fremtiden og min egen psykisk helse oppi alt dette.

Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å oppnå mer dette, men jeg kjenner på et behov for å bli hørt og kanskje til og med få litt forståelse på at det ikke er enkelt å alltid være den sterke i en vanskelig tid.

hei! mamma hu har ptsd å borderline, å vil bare si at jeg føler deg sykt. det er ikke lett å snakka om det med personer som ikke helt forstår.

siden eg va liten så har eg følt at eg alltid måtte passa på mamma. fordi hun trengte min støtte den perioden. men jeg ble aldri hørt eller forstått siden alt handla om hu.

jeg måtte alltid høre på alt hun hadde å si, å vise empati. idet så ble min psykisk og mental helse værre for hvær gang det var noe mamma tenkte på eller oppførsel.

er trossalt bare en 15åring, men vil si jeg har gått gjennom masse dritt å forstår merr en de fleste, vet ikke hvordan det er i deres forhold. men vil bare si, at det som hjelper meg av å til når sånne ting skjer å hode mitt e fullt av tankar, er å lata som du ikke bryr deg på innsiden.

vet det høres latterlig ut, men hør nå. vi er mennesker å alle har følelser. f.eks når jeg måtte høre på alt vondt mamma hadde å si. så pleide eg å si på innsiden til megsjøl at eg kje bryr meg, at eg gir faen i ka hu har å si. viste empati på utsiden men ikke på innsiden. bare stenge ørene dine helt

egentlig så bryr eg meg sjukt å blir knust når eg hørre det. men gjorde det for megselv, vet ikke om det hjelper noen andre men det hjalp meg litt.

DAMN, eg vettkje om detta e et svar du forventa deg, men ja lol

eg sender stor klem til deg å din lady<3
stay strong you got it ;)

asså jeg har erfaring
jeg vokste opp med en mor
som garantert hadde sterk borderline
hun var stabilt ustabil
huin kunne holde rundt meg
hun kunne trekke kniv mot meg
jeg kunne aldri si noe liksom
jeg måtte bare høre og forstå
mitt liv og mine ting var aldri tema
få deg en proff å snakke med
alle trenger å bli sett på en eller annen måte