
Forfatter
Melding

Søster2018
Oppbrukt
okt 1 2018 - 22:02
Dette har pågått i snart 20 år, og jeg selv har brukt veldig mye av min oppvekst på å frykte å bli lik. Nå er jeg mett. Men hva er riktig å gjøre? Hvert sinneutbrudd tapper meg fullstendig for krefter, jeg har min egne familie og jobb å ivareta. Men samvittigheten...
Er det noen som har noen gode råd, så tAs de imot med åpne armer.

Bipolar97
Teit kommentar, men ja
okt 2 2018 - 03:00

Bipolar97
...
okt 2 2018 - 03:03

gummihjerte
Re: Oppbrukt
okt 12 2018 - 07:27
Jeg tror ingen i relasjon til et menneske i psykisk ubalanse som lener seg overstadig mye på den andre, er tjent med dynamikken som oppstår. Du kan gå inn for å forstå og gi rom til den andre aldri så mye, men det nytter ikke i lengden hvis personen ikke er i stand til å samtidig ta ansvar for sine egne problemer og innse at hvordan de kommer til uttrykk påvirker andre, og vise hensyn.
Nå sier du ingenting om personen er i noen form for behandling, men det er jo absolutt noe å sterkt anbefale, hvis ikke.
Det er uansett viktig at du setter grenser for din egen del! For jeg tenker at, ja, det er lett for den det angår å havne i en spiral av negativitet, men det må da være mulig å ha en bevissthet rundt det, og ikke ukritisk åpne krana for fullt ovenfor andre hver gang det kommer nye tunge tak.
Ønsker deg lykke til med det hele.